Kvinnene som hadde negative forventninger til bivirkninger rapporterte dobbelt så mye plager som kvinnene som hadde positive eller lave negative forventninger til behandlingen. (Foto: Ruslan Guzov / Shutterstock / NTB scanpix)
Lave forventninger ga flere bivirkninger av hormonbehandling
Brystkreftpasienter med lave forventninger fikk flere og sterkere bivirkninger av behandlingen. De rapporterte om også dårligere livskvalitet og noen sluttet helt å ta medisinene.
Mange kjenner til den såkalte placeboeffekten. Forventningene du har til at for eksempel en medisin eller behandling skal virke, kan deg en ekte, kroppslig og god effekt.
Placebo har en mindre kjent tvillingbror som kalles nocebo. Noceboeffekten går ut på det motsatte av placeboeffekten. Lave forventninger til en behandling kan gi et dårligere behandlingsresultat, bare fordi pasienten har forestilt seg at det blir sånn.
Nå har tyske forskere undersøkt noceboeffekt hos kvinner som fikk hormonbehandling etter å ha blitt operert for brystkreft. De fant ut at dersom kvinnene hadde lave forventninger til bivirkninger av behandlingen, fikk de nettopp det.
Negative tanker ga bivirkninger
I studien fulgte forskerne 111 kvinner som hadde blitt operert for brystkreft, i en to års periode.
Kvinnene startet på hormonbehandlingen rundt én uke etter at de hadde blitt operert for brystkreft. Ved oppstart fikk kvinnene en informasjonsbrosjyre om behandlingen, i tillegg til muntlig informasjon fra en fagperson i forskerteamet. De ble spurt om hva slags forventninger de hadde til bivirkninger av behandlingen, og om eventuelle bivirkninger eller plager de måtte ha ved oppstart.
Etter tre måneder og så etter to år, ble kvinnene bedt om å fylle ut spørreskjemaer der de skulle svare på om de fortsatt tok medisinen eller ikke, om de opplevde bivirkninger og om hva slags livskvalitet de opplevde at de hadde.
Kvinnene rapporterte at de opplevde mange av de vanligste bivirkningene ved hormonbehandling, slik som ledd- og muskelsmerter, vektøkning og hetetokter.
Forskerne fant ut at det var en tydelig sammenheng mellom forventninger ved oppstart og bivirkninger under behandlingen. De kontrollerte for fysiske og psykiske plager ved studiens oppstart og om damene brukte medisiner, men sammenhengen så fortsatt ut til å gjelde.
Kvinnene som hadde lave forventninger til bivirkninger rapporterte også flere bivirkninger, spesielt i løpet av de tre første månedene etter oppstart.
Faktisk hadde kvinnene med lave eller svært lave forventninger nesten dobbelt så mange plager som kvinnene som hadde høye eller litt lave forventninger til behandlingen.
Forskerne så også at kvinnene som ikke trodde de kom til å bli plaget av bivirkninger, rapporterte om bedre livskvalitet underveis i behandlingen enn de som forventet plager.
Kvinnene med de laveste forventningene fulgte medisinregimet like godt som de andre damene, og noen av dem sluttet også helt å følge behandlingen. Dette tror forskerne har en sammenheng med at disse kvinnene opplevde sterke bivirkninger.
Viktig å kartlegge forventninger
Forskerne mener resultatene er viktige ettersom forventninger er noe det er mulig å gjøre noe med.
De mener at behandlingsapparatet bør kartlegge hver enkelt pasients forventning til behandlingen for å sikre færre plager, bedre livskvalitet, og at pasienten faktisk tar medisinene sine. På denne måten kan behandlingsresultatet bli bedre, tror forskerne. De trekker frem at pasienter som opplever mange plagsomme bivirkninger kan slutte å ta medisinene sine, noe som kan føre til at kreften ikke blir kurert.
Det er flere svakheter ved denne studien. For det første er deltagerantallet ganske lite. 111 kvinner startet i forsøket, men bare 88 fullførte oppfølgingen etter to år. To av de som ikke fullførte studien, døde, mens resten trakk seg av ulike årsaker.
Dersom pasientene som trakk seg fra studien, gjorde dette fordi de opplevde sterke bivirkninger, kan det ha påvirket resultatene.
Kvinnene i studien meldte seg dessuten frivillig til å være med. Det kan hende at kvinner som hadde veldig lave forventninger til behandlingen ikke ville delta i studien. Dermed kan forskerne i utgangspunktet ha fått med seg de mest positive kvinnene, noe som også kan gjøre resultatene mindre pålitelige.
Forskerne trekker frem at de ikke hadde mulighet til å kontrollere for andre kilder til informasjon som kan ha formet kvinnenes forventninger, i tillegg til den de fikk før oppstarten av studien. Kvinnene kan for eksempel ha søkt informasjon på internett eller hos venner og familie etter de hadde begynt å ta medisinen og dermed endret forventningene sine i positiv eller negativ retning.
Referanse:
Y. Nestoriuc m.fl.: Is it best to expect the worst? Influence of patients1 side-effect expectations on endocrine treatment outcome in a 2-year prospective clinical cohort study. Annals of Oncology. 22. august 2016.
