Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nevroblastom er den mest utbredte kreftsykdommen hos spedbarn, men er en av de vanskeligste å kurere. Den forekommer i det sympatiske nervesystemet, som blant annet omfatter halsen, brysthulen, bukhulen og bekkenet, og svulster kan oppstå hvor som helst i systemet.
Behandling av denne kreftformen tar utgangspunkt i kreftcellenes arvemateriale og er spesielt tilpasset hver pasient. Men selv om sjansene for langtidsoverlevelse har blitt bedre, får omtrent halvparten av barna med den mest aggressive formen av nevroblastom tilbakefall.
Noen av kreftcellene som er motstandsdyktige mot behandlingen blir nemlig ikke fanget opp, fordi de er for få og for spredt til å bli oppdaget ved kliniske tester.
Nå har en ny, mer detaljert analyse basert på ekstremt detaljert DNA-sekvensering gjort det mulig å identifisere de spesielle genendringene som forårsaker tilbakefall.
Kritiske genendringer
- En av våre største utfordringer er å identifisere unge pasienter med høy risiko for tilbakefall, og gi dem tilpasset terapi, sier Tommy Martinsson, professor ved Sahlgrenska Akademin, Göteborgs universitet.
Nøkkelen til effektiv behandling er det såkalte ALK-genet (anaplastic lymphoma kinase), som styrer hvor hurtig kreftcellene deler seg.
Tidligere forskning har avdekket at endringer i dette genet øker risikoen for tilbakefall.
Analyserte 54 svulster
I den nye studien analyserte forskere fra Sverige og Frankrike totalt 54 svulster for endringer i ALK-genet. Prøvene ble tatt i to faser, ved opprinnelig diagnose og ved tilbakefall.
- Alle ni ALK-muterte tilfeller ved diagnose viste samme mutasjon ved tilbakefall, skriver forskerne i studien.
I tillegg ble det funnet fem nye tilfeller av ALK-mutasjon i prøvene tatt fra pasienter ved tilbakefall.
- Frekvensen av ALK-endringer er betydelig høyere i svulster fra pasienter som får tilbakefall. Dette tyder på at ALK-endringene bidrar til utvikling av svulster og tilbakefall, påpeker Martinsson, som er en av lederne av forskningsprosjektet.
Mer effektiv bruk av medisiner
Siden den nye, detaljerte DNA-sekvenseringen kan avsløre forekomsten av disse mutasjonene, åpner det muligheten for langt mer effektiv bruk av såkalte ALK-inhibitorer – nyutviklete medisiner som virker direkte på det muterte ALK-genet.
Annonse
- Flere svenske barn med nevroblastom har alt prøvd ALK-behandling, så langt med lovende resultat, sier Per Kogner, professor ved Karolinska Institutet og leder av undersøkelsen sammen med Martinsson.
Må endre praksis
- Funnene viser at prøvetagning, analyse og behandling av barn med nevroblastom må endres, argumenterer Kogner.
- I og med potensialet fra ALK-rettet terapi, er signifikante variasjoner i ALK-mutasjoner over tid og lokalitet av ytterste viktighet, påpekes det i studien.
Kogner mener det derfor bør bli standard å ta svulstprøve for ALK-analyse både ved diagnose og eventuelt tilbakefall, og kjøre høyoppløselig DNA-sekvensering på prøvene.