Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om eggstokkreft
Dette er den sjette mest vanlige kreftformen blant kvinner i Norge. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-årsalderen, men også unge kvinner kan rammes.
Sykdommen karakteriseres ved ondartede svulster på den ene eller begge eggstokkene. Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner som har født barn.
Det er også vist at p-piller reduserer risikoen for eggstokkreft. Dette tyder på at kjønnshormonene og antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning.
Symptomene på sykdommen er lite karakteristiske og kan virke harmløse. Derfor oppdages kreften ganske ofte først etter at sykdommen har rukket å spre seg utenfor eggstokkene.
De fleste kvinner med eggstokkreft må gjennom cellegiftbehandling for å redusere risikoen for tilbakefall.
Hvert år rammes rundt 500 norske kvinner av eggstokkreft. Ifølge Kreftforeningen er sykdommen mer alvorlig enn de andre formene for underlivskreft fordi den i mange tilfeller oppdages sent.
Vanskelig å peke på relevante gener
Professor Frank Grützner sier kartlegging av nebbdyrets DNA kan gjøre det enklere å forstå eggstokkreft og andre fruktbarhetsproblemer.
- Kreft betyr ofte et stort antall forandringer i DNA, og det kan være vanskelig å finne ut hvilke gener som er viktig for utviklingen av sykdom.
Grützner mener at det å sammenlikne oss med fjerne slektninger som nebbdyret kan hjelpe oss å identifisere viktige DNA-sekvenser som evolusjonen har konservert i millioner av år.
- Vi er svært begeistret fordi analysen av nebbdyrets genom gir oss nye retninger i forskningen på eggstokkreftens molekylære basis, sier Grützner.
Nye tilnærminger
Professor Martin Oehler ved Royal Adelaide Hospital var også med på undersøkelsene. Han håper studier som dette etter hvert kan føre til tidligere diagnoser og bedre oppfølging av pasienter.
- Dette handler om å finne nye tilnærminger til den dødeligste av alle former for underlivskreft, sier Oehler.