Forskning på gjærorganismen Schizosaccharomyces pombe (S. pombe) er i skuddet. S. pombe fungerer som modell for å forstå hvordan cellene våre regulerer celledeling. Fjorårets Nobelpris i medisin, gikk til blant andre Paul Nurse som har studert denne organsimen i flere tiår. I februar i år, ble sekvensen til genomet til S. pombe publisert i Nature
Men hvordan har denne forskningen relevans for vår helse? - Forskningen er spesielt relevant for kreft, siden det er der regulering av celledeling er spesielt viktig. Grunnforskningen peker på mulige angrepspunkter for kjemoterapeutisk forskning. Hemmere av ulike celleregulatorer kan brukes som kjemoterapeutika, sier dr. Beata Grallert ved Det Norske Radiumhospital.
Og grunnforskningen har gitt overraskende raskt resultater.
- På mindre enn 10 år har grunnforskningsresultater kommet til nytte i klinikken og redder folks liv. I 1995 ble funksjonen til ett av hovedproteinene i regulering av celledeling i S. pombe, Cdc18, kartlagt. I dag brukes kunnskapen om tilsvarende protein i menneskeceller for å diagnostisere livmorhalskreft. Resultatene er også lovende for blærekreft, og det utføres også kliniske studier på andre kreftformer, sier Grallert.
Norsk forskningsgruppe
Dr. Beata Grallert (35) (bildet) har jobbet med S. pombe i 16 år, først i hjemlandet Ungarn, deretter i England i laboratoriet til prisvinner Nurse og de syv siste årene ved Avdeling for Cellebiologi ved Det Norske Radiumhospital. Gruppen ved Radiumhospitalet er den eneste i Norge som jobber med S. pombe. For tiden består den av to forskere, to stipendiater og to hovedfagsstudenter.
Nå som hele genomet er sekvensert, får dette betydning for deres arbeid? - Arbeidet blir lettere. Vi kan starte arbeidet ved PC-en for å se om komponenter som er kartlagt i andre organismer, også finnes i S. pombe. Deretter kan vi gå i laboratoriet og gjøre forsøkene våre, sier Grallert.
