Treningsprogrammet bestod av oppvarming, 30 minutter utholdenhetstrening og 30 minutter styrketrening og en avspenningsdel. (Illustrasjonsfoto: dotshock / Shutterstock / NTB scanpix)
Trening ga friskmeldte kreftpasienter god effekt over tid
Pasientenes fysiske form ble forbedret og pasientene mente selv at de mestret hverdagen bedre. Effekten holdt seg også ett år etter at deltakerne gjennomførte treningsprogrammet.
– Det var overraskende å finne at langtidseffektene av kombinert utholdenhetstrening og styrketrening holdt seg også etter at treningen var avsluttet. Det hadde vi ikke forventet, sier forsker Frøydis Hausmann, ved Høgskulen på Vestlandet.
Resultatene kommer fra en gruppe kreftpasienter som det er forsket lite på tidligere, nemlig kvinner med gynekologisk kreft. Det vil si krefttyper som eggstokkreft, livmorhalskreft og livmorkreft.
Manglet overskudd etter kreftbehandling
Bakgrunnen for studien var tilbakemeldinger fra sykehusene der kvinnene hadde vært til behandling. De så at mange slet med å komme tilbake i jobb, selv om kvinnene var friskmeldte.
Noen opplevde angst og depresjon, mens andre strevde med fatigue – et trøtthetssyndrom som ofte er en ettervirkning av kreftbehandlingen.
Utgangspunktet for studien var derfor å undersøke om trening kunne ha en effekt på utfordringene kvinnene stod overfor.
16 ukers treningsopplegg
Til sammen deltok 60 kvinner i studien. Deltagerne kom fra tre sykehus på Sør- og Vestlandet. Alle som deltok var ferdigbehandlet og friske, og det var mindre enn to år siden kreftbehandlingen var avsluttet.
Gruppen ble delt i to. Der den ene gruppen fikk tilbud om gruppetrening to ganger i uka, mens den andre gruppen skulle fortsette hverdagen som normalt. Det ble gjort et tilfeldig utvalg av hvilken gruppe kvinnene havnet i.
Kvinnene var i alderen 26 til 82 år. Den fysiske formen var svært ulik, noen hadde aldri trent før, mens andre hadde trent mye.
Fikk tilpasset treningsopplegg
Treningsopplegget bestod av to treningsøkter i uken, der hver økt varte i 90 minutter.
Økten bestod av oppvarming, 30 minutter utholdenhetstrening og 30 minutter styrketrening og en avspenningsdel. I tillegg hadde hver time 20 minutter med kroppsbevissthetsøvelser, der en vektla å bli kjent med kroppen på nytt etter endt kreftbehandling.
Både utholdenhetsdelen og styrketreningen hadde individuelle tilpasninger til kvinnene som deltok. Det skulle være mulig å ta seg ut for den som hadde trent mye, samtidig som den som aldri hadde trent før også skulle ha godt treningsutbytte.
– Individualiseringsprinsippet var veldig viktig, både i utholdenhetsdelen og styrkedelen, og det ble gjort tilpasninger underveis i timene. Dette var viktig for gruppen, og la til rette for at noen kunne gå, mens andre løp, forteller Hausmann.
Testet oksygenopptak og maks styrke
Kvinnene ble testet tre ganger i løpet av studien. Først før treningen startet. Deretter etter at treningsopplegget på 16 uker var gjennomført. Og siste test ble gjennomført et år etter at treningen var avsluttet.
For å måle den fysiske formen ble både utholdenhet og styrke testet. Utholdenheten ble testet ved å måle maksimalt oksygenopptak. Styrke ble målt ved å se på hva den enkelte klarte av maks styrke i tre ulike styrkeapparater: benpress, benstrekk og brystpress.
Tilpassede treningsprogram har effekt
Hovedfunnene i studien viser at individtilpassede treningsprogram hadde effekt på kvinnenes fysiske form. Treningen hadde ikke bare effekt rett etter at treningsopplegget var avsluttet, men også et år etter at opplegget var avsluttet.
Funnene viser at å drive kombinert trening gir effekt på den fysiske formen både på utholdenhet og styrke. Dette tyder på at fysisk trening er essensielt i rehabiliteringsperioden for personer som er ferdigbehandlet for gynekologisk kreft.
Forskerne fikk også muntlige tilbakemeldinger fra deltakerne om at de mestret hverdagen bedre enn før.
Bør få tilbud om trening
Forsker Frøydis Hausmann er imponert over kvinnene og resultatene fra treningsopplegget de gjennomførte.
– Mange av kvinnene var i en sårbar fase. De hadde nettopp vært igjennom tøffe behandlinger, likevel klarte de å trene og i tillegg viste de fremgang. Det er imponerende, sier Hausmann.
Hausmann synes resultatene bør få konsekvenser for oppfølgingen av friskmeldte kreftpasienter som har hatt gynekologisk kreft. Studien hennes viser at det er et behov for tilpasset treningstilbud til denne gruppen.
– Ikke alle kunne tenke seg å stille på et vanlig treningssenter, men når de fikk et spesialtilpasset opplegg var det mange som ville delta.
Referanse:
Hausmann, F. m.fl: Combined aerobic and resistance training improves physical capacity in women treated for gynecological cancer. Supportive care in cancer. (2018)