Selv om verden er mer preget av kreft, da flere utvikler og dør av de ulike sykdommene enn tidligere, kan de nye tallene også vise en positiv trend. Fra 2010 til 2019 falt nemlig dødsraten med 5,9 prosent på verdensbasis, dersom vi justerer for alder.
Selv om verden er mer preget av kreft, da flere utvikler og dør av de ulike sykdommene enn tidligere, kan de nye tallene også vise en positiv trend. Fra 2010 til 2019 falt nemlig dødsraten med 5,9 prosent på verdensbasis, dersom vi justerer for alder.

Kreft tok 10 millioner liv i 2019

På verdensbasis utvikler flere en form for kreft og dør av den enn tidligere, viser en gjennomgang av tallene fra 2019

I 2010 døde 8,3 millioner mennesker av kreft årlig i verden. Det samme året kunne man vise til 18,7 millioner nye tilfeller av kreft hos pasienter.

Spoler vi frem til 2019 ser vi et hopp på henholdsvis 21 og 26 prosent for dødsfall og nye tilfeller. Det var nemlig 10 millioner kreftdødsfall og 23 millioner nye krefttilfeller i 2019.

Det er forskere ved University of Washington som har gått gjennom dataene for 2019. Det Seattle-baserte forskningsteamet har kommet frem til tallene sine etter å ha studert forekomsten av kreft og kreftrelaterte dødsfall i 204 forskjellige land og territorier.

I Norge er det en liten økning i krefttilfeller hvert år, mens dødeligheten er på vei ned. I 2020 var det 35.515 nye tilfeller og 10.891 kreftrelaterte dødsfall.

Det er prostatakreft og brystkreft flest nordmenn fikk i 2020, mens det er lungekreft flest dør av, ifølge Kreftregisterets tall.

Denne lille økningen i krefttilfeller er regelmessig og kan blant annet forklares med at vi blir flere mennesker her i Norge.

Direktøren i Kreftforeningen, Giske Ursin, sier blant annet at det hadde vært bekymring for at det skulle bli tydelig lavere tall for nyere forekomster av kreft fordi folk ikke ønsket å dra til undersøkelse under pandemiåret 2020. Dermed ble økningen i antallet krefttilfeller møtt med en slags paradoksal lettelse.

– Vi har vært veldig spent på hvordan pandemien har påvirket dette. Totalt sett så vi tidlig i pandemien at det var 9 prosent færre innmeldinger enn tidligere. Så er det engang slik at dette tok seg opp igjen over tid. Da Norge stengte ned i mars 2020 så falt også kreftdiagnostikken. Den lå langt nede en periode.

– Heldigvis økte kreftdiagnostikken mot slutten av året. Det betyr at totalt sett så er det altså en liten økning, sa Direktør Ursin under webinaret som presenterte tallene for 2020, ifølge Dagens Medisin.

Kun slått av hjerte- og karsykdommer

Kreft tar mange liv, og selv om man ikke dør av sykdommen kan livet bli helt endret av sykdomsforløpet. Dette måles i enheten DALY (disability-adjusted life years), eller «leveår justert for funksjonshemning».

DALY kombinerer år tapt til tidlig død (i forhold til forventet levealder), år tilbrakt i en tilstand av dårlig helse og ellers friske år tapt til funksjonsnedsettelse, for å danne et helhetlig bilde av hvor mye sykdommen preger befolkningen.

Begrepet brukes for å måle den totale sykdomsbyrden et helsevesen må hanskes med ved en gitt sykdom. Ved å bruke DALY får forskere muligheten til å sammenligne; enten de ønsker å sammenligne ulike krefttyper, sykdomsbyrden av kreft i forskjellige land, eller sykdomsbyrden kreft har kontra andre sykdommer.

Og det er via disse DALY-ene forskerne kan slå fast at de forskjellige krefttypene er den nest mest alvorlige sykdomsgruppen på verdensbasis etter hjerte- og karsykdommer.

På verdensbasis var det de forskjellige typene luftveiskreft (luftrør, bronkie og lunge) som sto for flest kreftrelaterte DALY-er. Disse krefttypene var estimert til å stå for 45,9 millioner DALY-er i 2019, hvor nesten alle kom som en konsekvens av tidlig død.

Tykktarm- og endetarmkreft, magekreft, brystkreft og leverkreft er de andre krefttypene forskerne fremhever som spesielt bekymringsverdige.

Fallende dødsrate dersom man justerer for alder

Selv om verden er mer preget av kreft, da flere utvikler og dør av de ulike sykdommene enn tidligere, kan tallene også vise en positiv trend. Fra 2010 til 2019 falt nemlig dødsraten med 5,9 prosent på verdensbasis, dersom vi justerer for alder.

Det samme gjelder forekomsten av nye tilfeller kreft, hvor man ser en 1,1 prosent nedgang, dersom vi justerer for alder.

Forskerne ved Universitetet i Washington tar her i bruk et begrep definert av WHO kalt Age-standardized mortality rate. Dette begrepet hjelper ekspertene med å regne ut dødsfall per 100.000 mennesker i en befolkning. De kan vekte dødsfall forskjellig i henhold til alder i forhold til en standard befolkning definert av WHO.

Forskerne skriver at selv om vi ser en positiv trend er det neppe grunn til å juble, da disse tallene fra 2019 naturligvis ikke har hatt muligheten til å vurderes opp mot 2020-tallet og covid-19-pandemien. Hvordan pandemien har påvirket muligheten for god kreftbehandling verden over har de altså ikke hatt mulighet til å studere, men forskerne advarer fremdeles mot tilbakeslag.

Fattigere land rammes hardere

De amerikanske forskerne undersøkte også hvilken rolle sosiale og demografiske forhold i befolkningen kan spille. Her brukte de det som kalles en sosio-demografisk indeks (SDI) for å vurdere funnene opp mot faktorer som inntekt per innbygger, grad av utdannelse i befolkningen og hvor mange barn de under 25 år får (totalt fruktbarhetstall).

Når de tar disse faktorene inn i beregningen, kan forskerne se at det er land med høy SDI, altså typisk rikere land, som trekker statistikken i riktig retning.

Justert for alder og SDI synker både forekomsten og dødeligheten av kreft i mer velstående land, mens det er i fattigere land man ser økning i begge kategorier. Dette tyder på at det er flere yngre som utvikler og dør av kreft i land med lavere sosio-demografisk indeks-sum.

– Det er avgjørende å forsikre at de globale fremskrittene mot kreftbyrden er rettferdige. Dette krever at vi reduserer forskjellene i kreftforebygging, behandling og overlevelse, og at vi inkluderer lokale behov og kunnskap inn i nasjonale kreft-kontroll planer, forklarer Dr. Kocarnik, hovedforskeren bak studien, i en pressemelding.

Kilder:

Jonathan M. Kocarnik m.fl. Cancer Incidence, Mortality, Years of Life Lost, Years Lived With Disability, and Disability-Adjusted Life Years for 29 Cancer Groups From 2010 to 2019: A Systematic Analysis for the Global Burden of Disease Study 2019, Jama Oncology, 2021

Camilla Stoltenberg, Sml.snl.no/DALY, Store medisinske leksikon, 2020

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS