Dette er imidlertid ikke noen unnskyldning for å fortsette å sutte på nikotinpinnen.

Har du sluttet å røyke, har du gjort en av de viktigste tingene du kan gjøre for å forbedre din egen helse og livskvalitet og øke forventet levealder.

For en kropp som har vært utsatt for røyking kan det likevel ta tid før den økte risikoen for sykdommer går ned.

Nylig oppdagede, permanente genetiske endringer kan dessuten forklare hvorfor mennesker som har stumpet røyken for lenge siden, likevel har høyere risiko for lungekreft.

Tar tid

Etter å ha holdt opp i noen få år, reduserer røykere risikoen for hjertesykdommer og slag til samme nivå som mennesker som aldri har røykt.

Når det gjelder risikoen for kreft ser det litt annerledes ut. Det kan ta rundt 10 år å redusere den økte risikoen for lungekreft og andre kreftformer.

Tidligere røykere vil imidlertid aldri få risikoen for lungekreft helt ned på samme nivå som mennesker som aldri har røykt. Selv om du stumper røyken, vil du altså fortsette å ha en høyere risiko for lungekreft.

Røyking står bak rundt 85 prosent av alle tilfeller av lungekreft. Tidligere røykere utgjør halvparten av de som får diagnosen.

Lungeprøver

Kanadiske forskere tok nylig prøver av lungene til 24 nåværende og tidligere røykere, i tillegg til mennesker som aldri hadde røykt.

Prøvene brukte de til å gjøre en såkalt serieanalyse av genetisk uttrykk, som bidrar til å identifisere mønster av genetisk aktivitet.

Vi vet at bare rundt en femtedel av genene i en celle er skrudd på til enhver tid. Miljømessige endringer, som for eksempel røyking, kan føre til endringer i den genetiske aktiviteten i kroppen.

For røykerne fant forskerne noen endringer som var irreversible, og andre endringer som blir reversert ved røykeslutt.

- Kan gi innsikt

Blant annet ble enkelte gener for reparasjon av DNA permanent skadet av røyking. Røyking skrudde også av gener som hjelper lungene med å hindre utviklingen av lungekreft.

Forskerne identifiserte dessuten et knippe gener ikke tidligere knyttet til røyking, som var skrudd på hos aktive røykere.

- De genene og funksjonene som ikke går tilbake til normale nivåer ved røykeslutt, kan gi innsikt i hvorfor tidligere røykere fortsatt opprettholder en risiko for å utvikle lungekreft, sier Raj Chari, studiens førsteforfatter, i en pressemelding.

Andre største dødsårsak

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er røyking den andre største dødsårsaken i verden. Røyking er ansvarlig for dødsfallet til én av ti voksne verden over, og rundt fem millioner dødsfall hvert år.

WHO slår fast at halvparten av de menneskene som røyker i dag, det vil si rundt 650 millioner, vil miste livet til tobakken.

Tobakk er også den fjerde mest vanlige risikofaktoren for sykdommer verden over. En rapport fra 1994 beregnet at tobbakksbruk resulterte i et årlig globalt økonomisk tap på rundt 200 milliarder dollar. En tredjedel av dette belaster utviklingsland.

Referanse:

Raj Chari, Kim M Lonergan, Raymond T Ng, Calum MacAulay, Wan L Lam og Stephen Lam; Effect of active smoking on the human bronchial epithelium transcriptome BMC Genomics.

Lenke:

WHO: Why is tobacco a public health priority?