Noen har store bryster, andre har små. Noen har begge deler, som modellen på bildet. Men hva gir størst risiko for brystkreft?(Illustrasjonsfoto: sruilk / Shutterstock / NTB)
Har du størst risiko for brystkreft med små eller store pupper?
SPØR EN FORSKER: Det handler om mengden brystvev, sier kreftforsker.
Se for deg at brystet ditt er en klokke. Brystvorten er i midten av klokka. 12 er toppen av brystet og 6 er ned. 3 er inn mot armhulen. 9 er inn mot brystkassen.
Kvinner får oftere svulster i området mellom 12 og 3.
Det førte forskerne inn i et blindspor.
– I en periode begynte man å mistenke deodorantene, at de inneholdt stoffer som gikk inn i huden. Det ble tilbakevist så det holder i flere store studier. Men dette blindsporet førte til at de fant ut mer om brystkreft, sier Søiland til forskning.no.
Denne kvartsirkelen av brystet har nemlig mer vev. Og jo mer brystvev, jo større fare for kreft.
Finner svulstene lettere
Kvinner har, uansett bryststørrelse, større sjanse for å få kreftsvulster i dette området.
De som har små pupper, har likevel en fordel.
– De som har små bryster, har lettere for å oppdage dem. På den måten får de en bedre prognose, sier Søiland.
Store bryster gjør det vanskeligere å oppdage svulstene før de blir store.
Ingen sikker sammenheng
Annonse
Det har vært forsket mye på om størrelsen på brystene gir større sjanse for brystkreft. Søiland trekker fram én av flere kunnskapsoppsummeringer. I denne så forskerne på studier fra perioden 1950 til 2010.
– De fant ikke ingen sikre resultater om at det er en sammenheng mellom brystkreft og størrelsen på brystene, sier Søiland.
Likevel er det noen kvinner med store bryster som oftere får brystkreft:
Høye kvinner har 17 prosent høyere risiko.
Den økte risikoen skyldes at høye kvinner har større mengde av veksthormonet HGH, som står for human growth hormone.
Håvard Søiland har forsket på brystkreft i mange år. I fjor vant han forskningsprisen ved Stavanger universitetssjukehus.(Foto: Svein Lunde / Helse Stavanger)
Noen kvinner velger å gjøre brystene mindre gjennom plastisk kirurgi. Flere studier viser at det påvirker risikoen.
– For da fjerner de brystvev. De får 20 prosent mindre risiko for brystkreft, sier Søiland.
Tettheten er viktigere
Om du har store pupper, betyr ikke det automatisk at du har mer brystvev.
– I store bryster er det ofte mer fett, ikke mer brystvev, sier Søiland.
Viktigere enn størrelsen, er tettheten inne i brystene. Det har radiologene funnet ut gjennom mammografi.
–Det vi kaller tette bryster, altså de som har mye bindevev og brystvev, har større fare for kreftutvikling, sier Søiland.
Annonse
Det fører oss til spørsmålet: Hva er det som gjør at noen kvinner har mer brystvev enn andre?
Hvorfor mer eller mindre brystvev?
Det er rett og slett genetiske forskjeller i hvor mye brystvev kvinner har. I tillegg spiller det kvinnelige hormonet østrogen inn.
Brystkjertelen utvikler seg hos fosteret i uke seks. Denne kjertelen blir påvirket av morens østrogener. Hvor mye brystvev som dannes, henger sammen med mengden hormonstimulering fra mor.
Babyer blir også hormonstimulert med østrogen gjennom amming.
Så kommer puberteten. Da utvikler kvinner ulik mengde østrogen.
– Østrogen er den store, stygge ulven når det gjelder brystkreft, sier Søiland.
Nullstilling ved graviditet
Østrogen både setter i gang og videreutvikler brystkreft.
Risikoen for brystkreft henger sammen med hvor mange år kroppen din blir påvirket av østrogen.
– Når kvinner er gravide, blir østrogennivået nullstilt. Du får en pause, sier Søiland.
Annonse
Amming reduserer risikoen for brystkreft med 20 prosent.
I gamle dager, da kvinner fikk ti barn, hadde de nesten ikke brystkreft. Mens nonner i kloster har mye høyere risiko.
En kvinne med små bryster, som ikke har vært gravid eller som får barn sent, har trolig større risiko for brystkreft enn en kvinne med større bryster som har født barn, ifølge kreftforskeren.
Kvinner som tar abort, får også nullstilt nivået av østrogen.
Antall år med østrogen
Mange kvinner velger å ta østrogentilskudd i overgangsalderen. Det øker risikoen for brystkreft.
– Årsaken er at da øker antallet år med østrogen og syntetisk progesteron i kroppen, sier Søiland.
Agathe var en kvinne fra Sicilia, født i år 225. Da hun var i tjueårene, ble hun drept og torturert fordi hun var kristen. Ifølge legenden skar torturistene av henne brystene og la dem på et fat. Etterpå ble hun helgen i den katolske kirken. I dag ber nonner til henne om ikke å få brystkreft.(Bilde: Sebastiano del Piombo, malt i 1520 / Public domain)
200 av 3.600 tilfeller av brystkreft kan forklares med bruk av hormontilskudd etter overgangsalderen, ifølge en studie.
Etter overgangsalderen får du stadig mindre brystvev. Da blir det mest fett og bindevev igjen i brystene.
Paradoksalt øker risikoen for brystkreft fra 50 til 70 års alder.
– Grunnen til det er at da har brystvevet hatt akkumulert østrogenpåvirkning i veldig mange år. Effekten av denne påvirkningen gjør seg gjeldende, sier Søiland.
– Handler om uflaks
Han understreker at han snakker om vanlig brystkreft. Det gjelder altså ikke de to prosentene av brystkrefttilfellene som skyldes et arvelig gen - BRCA.
Annonse
– Vanlig brystkreft handler om uflaks, sier Søiland.
Du kan ikke kjenne på brystene dine for å finne ut om du har mye vev eller mye fett. Men det ser de på mammografi.
Solveig Hofvind leder Mammografiprogrammet, som er en del av Kreftregisteret.
Hun foretrekker å snakke om kjertelvev.
– Brystvev omfatter kjertelvev, bindevev, støttevev og fettvev, sier Hofvind.
– Her er vi veldig opptatt av dette med tett kjertelvev. Det er gjort mye forskning på dette, men fremdeles er det mye vi ikke vet, sier Hofvind til forskning.no.
Hvitt og lysegrått kjertelvev
På mammografi-bildene ser kjertelvevet hvitt og lysegrått ut. Fettvevet er svart eller mørkegrått.
Men så er det likevel ikke så enkelt. For kjerteltettheten i brystet påvirker bildene.
Forskere ved Kreftregisteret har målt kjerteltetthet på 400.000 mammografiundersøkelser ved hjelp av kunstig intelligens. Så analyserte de risikoen for å utvikle brystkreft.
– Kvinner med tett kjertelvev har en forhøyet risiko for brystkreft, sier Hofvind.
Dessuten er det vanskeligere å finne svulster i bryster med tett kjertelvev.
Papegøyen i treet
Hofvind sammenligner et bryst med kreftsvulst med et bjørketre med en papegøye.
– Midt på sommeren er treet fullt av saft og har massevis av frodige, grønne blader. Det er ikke så lett å se papegøyen som sitter i treet.
På høsten renner saften ut og bladene forsvinner. I brystet erstattes kjertelvev av fett.
– Da er det lett å se papegøyen. Akkurat som det er lettere å se en kreftsvulst i et bryst med mest fett, sier Hofvind.
Unge kvinner har tettere kjertelvev enn eldre kvinner. Tettheten blir mindre særlig etter overgangsalderen. Kvinner som tar hormoner i overgangsalderen, opprettholder derfor en viss kjerteltetthet.
Radiologer har målt brystvev siden tidenes morgen, ifølge Hofvind.
Du får ikke sikre svar
Solveig Hofvind leder Mammografiprogrammet.(Foto: Elisabeth Jakobsen/Kreftregisteret)
– Det er subjektive målinger. Derfor kan du få beskjed om én tetthetsgrad på screening ett sted og en annen tetthet et annet sted. Dette er vist i mange studier.
Det er mulig å innføre et system som er likt for alle helseforetakene i Norge.
– Det kunne vi ha fått til. Kunstig intelligens vil kunne oppgi objektive verdier for mammografisk tetthet, sier Hofvind.
Selv om du får vite at du har tett kjertelvev, så er ikke problemet løst. For hva skal du gjøre videre?
Studier fra Mammografiprogrammet viser at om lag fem prosent av kvinnene hadde ekstremt tett kjertelvev. De får ikke ekstra undersøkelser.
– Det er ikke ressurser til å ta inn alle med tett kjertelvev til ekstraundersøkelser med MR. Da vil vi risikere å gjøre mange unødvendige undersøkelser ved at vi får mange falske positive funn, sier Hofvind.
Nå kommer nye, europeiske retningslinjer som anbefaler ekstra tiltak for kvinner med tett kjertelvev.
– Det er flere spennende studier på gang om tilbud til disse kvinnene, blant annet bruk av kunstig intelligens i screeningen, sier Solveig Hofvind.
Størrelse teller ikke for behandling
Når det gjelder behandling av brystkreft, teller ikke størrelsen.
– Det er liten forskjell i prognosene om kvinnen har store eller små bryster, sier Håvard Søiland.
Det kan være lettere å gjøre kirurgi på større bryster, men når det gjelder stråling, er det ingen forskjell. Behandlerne er veldig treffsikre. Her i Norge er vi langt framme i forskning på stråling, ifølge Søiland.
Det som betyr noe for om du overlever brystkreft, er hvilken biologisk subtype kreftsvulst du har fått. Noen svulster er rett og slett farligere enn andre.
– Derfor gjør vi nå undersøkelser av hver svulst, for å avgjøre kreftsvulstens iboende egenskaper. Så blir behandlingen tilpasset svulsten, sier Søiland.
Det er dette som kalles persontilpasset behandling og som nå er vanlig for kreftpasienter.
Søiland forsker selv på tilbakefall av kreft.
– Jeg har forsket på om det er tegn i blodet som varsler tilbakefall før vi kan se det i andre prøver.
Forskningen hans har lykkes i å vise tegn på tilbakefall ett år før svulsten oppdages på andre måter. Men det er fortsatt langt fram før dette kommer i vanlig bruk på sykehusene.
– Det kan ta opptil ti år, men vi forsker videre på dette. Da kan vi sette i gang behandling i runde to med kreft tidligere enn vi gjør i dag, sier Søiland.
