Kreft i munnhulen rammer cirka 180 personer i Norge hvert år. På verdensbasis forventes rundt 300 000 tilfeller per år.
Den vanligste varianten av munnhulekreft oppstår i overflaten av slimhinnen i munnen. Selv ved ganske små kreftsvulster er prognosen usikker. 50–70 prosent lever fem år etter diagnosetidspunktet, og det er vanskelig å forutsi prognosen for den enkelte pasient.
Cecilie Gjøvaag Attramadal fra Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på en faktor i kreftcellene, et protein med navnet SOX2. Dette spesielle proteinet kontrollerer hvordan informasjon overføres fra arvestoffet i cellekjernen, og hvordan det uttrykkes videre i cellene.
SOX2 binder seg til arvestoffet på forskjellig måte fra celletype til celletype, fra vev til vev og individ til individ. Arvestoffet kommer dermed til uttrykk på en unik måte i kreftceller, og kan gi forskeren mer informasjon om hvilken behandling som vil gi best resultat.
Kan forutsi prognose og respons
Oppfølgingsstudier av cirka 60 pasienter med munnhulekreft, har avdekket dette spesielle proteinet i kreftcellene. Dette kan forutsi noe om prognosen for den enkelte kreftsvulst, og responsen på strålebehandling.
– Blant de pasientene som hadde mye av dette proteinet i kreftcellene, fikk færre tilbakefall av kreften. Dette var spesielt tydelig hos dem som fikk strålebehandling av området etter at svulsten var fjernet med kirurgi, sier Attramadal.
Kreftbehandlingen kan få store konsekvenser for pasientens ernæring, talefunksjon og tannhelse. Hvor omfattende plagene blir, avhenger av hvor kreftsvulsten er oppstått og hvilket stadium den befinner seg i.
Kreftsvulster i munnhulen blir fjernet kirurgisk, og området rundt kan behandles med stråling. Resultatet av en slik behandling kan være dramatisk for pasienten, spesielt når kreftsvulsten er stor og store deler av tunge eller kinn må fjernes.
– Det er viktig med god informasjon og oppfølging av pasienten, for å redusere belastningene av kreftbehandlingen, sier Attramadal.
Flere årsaker
Årsakene til munnhulekreft er mange, men er ofte forbundet med røyking og alkohol. Andre faktorer er virusinfeksjon som HPV (Humant Papillomavirus). 46 prosent av krefttilfellene i nedre del av munnhulen kan relateres til HPV-infeksjon. Snus, med alle dens tilsetningsstoffer, kan også spille en rolle.
Disse faktorene kan gi genetiske forandringer i cellene, som over tid vil få endrede egenskaper som uhemmet vekst, og evne til spredning til andre vev og organer.
Forskeren har sett på den pasientgruppen som fikk strålebehandling etter at kreftsvulsten ble fjernet med kirurgi, og finner få tilbakefall blant de pasientene som hadde kreftceller med mye SOX2. Her var det bare én av 21 som fikk tilbakefall.
– Vi har undersøkt spesielt de kreftcellene som ligger i de dypeste lagene av svulsten, ned mot bindevevet under. De som hadde mye av denne markøren i kreftcellene sine før behandlingen, hadde færre tilbakefall, altså en bedre prognose, sier Attramadal.
Referanse:
Attramadal mfl: High nuclear SOX2 expression is associated with radiotherapy response in small (T1/T2) oral squamous cell carcinoma, Journal of Oral Pathology & Medicine, september 2014, doi: 10.1111/jop.12261. Sammendrag
Artikkelen ble oppdatert 5. juni 2015, klokka 13.18.