Resultatene fra studien på lungekreft i Sverige overrasker forskerne ved Umeå universitet: Det er blitt færre røykere i Sverige, og langt færre solgte sigaretter og tobakk, men det er ikke så tydelig i lungekreftstatistikken som man hadde trodd.

– Røyking er utvilsomt den viktigste risikofaktoren for lungekreft. Derfor er det overraskende at nedgangen i røyking ennå ikke merkes mer i statistikken, sier Bengt Järvholm. Han er professor ved Institutt for folkehelse og klinisk medisin ved Umeå universitet.

Hvorfor får flere kvinner lungekreft?

Blant kvinner har faktisk antallet nye lungekreftdiagnoser økt, selv om færre røyker daglig nå enn før. 

Det kan tyde på at røyking tidligere i livet medfører en økt risiko for lungekreft som varer lenger enn tidligere antatt. Forskerne mener synet på hvor lenge røyking påvirker helserisikoen, kan bli endret. Studien ble nylig publisert i European Journal of Public Health.

– Vi ser også i Norge at antallet lungekrefttilfeller blant menn først nå går ned, mens det går opp blant kvinner, sier Oluf Dimitri Røe, som er kreftspesialist, professor ved NTNU og overlege ved Sykehuset Levanger, til NTB.

Kjønnsforskjeller

De nordiske landene har ifølge FN alle hatt en utvikling der røyking var utbredt tidligere, mer blant menn enn kvinner, men der antallet røykere og mengden tobakk solgt er kraftig redusert, særlig de siste 20 årene.

Tidligere forskning har konkludert med at risikoen for å utvikle lungekreft vil synke kraftig og raskt hvis man slutter å røyke. Det ble antatt at antallet lungekrefttilfeller ville falle i samme takt som mengden av røyking.

Umeå-forskerne fant ikke den utviklingen da de sammenlignet endringen i røykevaner i Sverige fra 1950-tallet med forekomsten av lungekreft mellom 1970 og 2021. De undersøkte vaner og krefttilfeller hos menn og kvinner i alderen 40 til 84 år.

På 1960- og 1970-tallet røykte nesten halvparten av svenske menn, mot drøyt 10 prosent av kvinnene. I dag er det 5 prosent dagligrøykere blant både kvinner og menn. Tross store ulikheter i røykevaner mellom kjønnene opp gjennom årene, fant forskerne ut at risikoen for å få en av de vanligste typene lungekreft, adenokarsinom, i 2021 var like stor for kvinner og menn.

– I Norge ser vi den samme trenden, sier Røe.

Livsfarlig av-og-til-røyking

Den svenske studien kan ikke gi et klart svar på hvorfor utviklingen ikke har medført den forventede nedgangen i lungekreft. Forskerne nevner imidlertid mulige forklaringer: Kanskje har man undervurdert hvor lenge risikoen sitter i kroppen. Eller kanskje folk ikke oppgir at de røyker hvis de for eksempel «bare tar seg en røyk nå og da». Det vil i så fall bety at flere røyker enn det som er oppgitt.

Professor Røe, som er ledende innen forskning på lungekreft i Norge, påpeker at det er blitt mer vanlig å røyke igjen de siste årene.

– Vi ser at det kommer tilbake, og til og med er blitt litt på moten. Blant ungdom i alderen 16 til 24 år har det aldri vært så mange av-og-til-røykere som nå siden 1970-tallet, sier han.

Unge synes røyking er kult

Kreftforeningen advarte i januar da deres ungdomsundersøkelse viste at én av fem ungdommer syns røyking er blitt kulere de siste årene. En artikkel fra The Lancet i 2021 viser at røyking er på fremmarsj i hele verden, også i industrialiserte land, siden 2015.

Røe advarer kraftig mot holdninger som at «det er greit med én røyk for kosens skyld».

– Selv å røyke lite gjør mye med risikoen for å få lungekreft. Særlig hvis det pågår i mange år. Man skaper en kronisk betennelse i lungene når man får i seg røyken, og det skal bare én røyk i ny og ne til for å holde slikt ved like, sier han.

Røe tror ulik utvikling for lungekreft hos menn og kvinner kan henge sammen med ulike røykemønstre, særlig kvinners av-og-til-røyking.

Norsk studie på vei

De svenske forskerne understreker at resultatene absolutt ikke må tolkes som at det er nytteløst å slutte å røyke eller kutte ned.

– Tvert imot styrker studien hvor viktig det er å slutte tidlig, helst at man aldri begynner, ettersom det kan være slik at risikoen for lungekreft er høyere og lengre enn vi tidligere trodde, sier Bengt Järvholm.

– I en studie på nordtrøndere og fra mange andre deler av Norge fant vi at opptil 95 prosent av dem som fikk lungekreft, hadde røkt, som viser hvor viktig det er å ikke begynne, sier Røe.

Han leder et nylig igangsatt prosjekt, E-Lung studien, i Norge. Et av flere mål der er å finne ut hvordan man bedre kan få folk til å slutte helt å røyke. I dag er det nemlig kun halvparten av røykere som ønsker å slutte, som greier det over tid.