I vanlig stråleterapi mot kreft, som på bildet, fordeles den totale stråledosen ut over mange små doser fordelt ut over fem til seks uker. I flash-stråleterapi får pasienten hele dosen i løpet av brøkdelen av et sekund.
I vanlig stråleterapi mot kreft, som på bildet, fordeles den totale stråledosen ut over mange små doser fordelt ut over fem til seks uker. I flash-stråleterapi får pasienten hele dosen i løpet av brøkdelen av et sekund.

Flash-stråleterapi kan drepe kreft uten å skade så mye

– Dette ser veldig lovende ut, sier ekspert på strålebehandling.

Stråleterapi er en av de mest brukte behandlingsformene ved kreft. Terapien går ut på å sende stråling med høy energi inn i svulsten. Strålene skader arvematerialet i kreftcellene og gjør at mange av cellene dør eller ikke lenger kan dele seg.

Behandlingen er svært effektiv mot mange typer kreft. Men det er en hake:

Stråling ødelegger ikke bare kreftceller. Den skader også det friske vevet rundt svulsten. Selv om det normale vevet er bedre til å reparere disse skadene, er det grenser for hvor mye stråling som kan gis før den skader helsa.

Dette har konsekvenser for pasientene.

Mange pasienter opplever svært ubehagelige bivirkninger av behandlingen. Og faren for alvorlige bivirkninger kan gjøre det umulig å gi nok stråling til å ta knekken på hele svulsten.

Balanserer skade og nytte

Førsteamanuensis Camilla Hanquist Stokkevåg ved Universitetet i Bergen forsker selv på strålebehandling ved kreft. Hun kjenner svært godt til denne utfordringen ved strålebehandling.

– Igjennom de over 100 årene stråleterapi har vært i bruk, har man stadig justert dosene og antall behandlinger for å balansere skaden på svulsten med skaden på normalt vev, sier hun.

Men det er altså her den såkalte flash-stråleterapien nå kommer inn.

I løpet av bare noen få år har kreftforskere kommet fram til en ny behandlingsteknikk som ser ut til å gi mye mindre skade på det friske vevet, mens virkningen i svulsten er like sterk.

Én kjempedose på et blunk

Førsteamanuensis Camilla Hanquist Stokkevåg.
Førsteamanuensis Camilla Hanquist Stokkevåg.

Paradoksalt nok handler det om å levere hele dosen med stråling i løpet av en brøkdel av et sekund.

I tradisjonell strålebehandling blir den totale strålemengden delt opp i små økter over mange dager.

– Vanligvis behandles pasienten en gang om dagen, mandag til fredag, over totalt fem til seks uker – så det tar tid, sier Stokkevåg.

Flash-stråleterapi går derimot ut på å gi en kjempedose, konsentrert på en brøkdel av et sekund, kanskje bare én gang.

Det er altså ikke nødvendigvis noen økning i den totale dosen stråling. Den leveres bare veldig raskt – faktisk tusen ganger raskere enn konvensjonell strålebehandling.

Til tross for at dette høres mye farligere ut, har mange forsøk på dyr nå vist at denne teknikken gir vesentlig mindre skader i det friske vevet, samtidig som svulsten rammes like hardt.

Denne merkelige effekten har fått navnet flash-effekten. Den ser ut til å virke uavhengig av hvilke typer partikler som brukes, enten det er fotoner og elektroner som i tradisjonell stråleterapi eller mye tyngre partikler som protoner.

Svært lovende resultater

Den som leter bakover i forskningslitteraturen, vil finne hint om flash-effekten i studier helt tilbake til 1959, da den ble nevnt for første gang.

Men lenge var det liten interesse for å utforske dette nærmere. Trolig skyldtes dette tekniske begrensninger. Men kanskje var forskere også skeptiske på grunn av den åpenbare selvmotsigelsen i at kjempestore stråledoser skulle være tryggere enn mer forsiktig behandling.

På 2010-tallet ble tråden imidlertid tatt opp av en gruppe forskere fra Institut Curie i Paris og Centre Hospitalier Universitaire Vaudois i Sveits. Forsøk på mus viste at superkorte blink av svært sterk stråling knekket kreft hos mus, uten å gjøre store skader.

Etter dette skjøt forskningen på feltet voldsom fart. Studier på minigris og katter har vist imponerende resultater.

Og i 2018 ble flash-stråleterapi for første gang testet på et menneske, med svært godt utfall.

Kan spare mye tid

– Det er veldig spennende. Det skjer utrolig mye på dette feltet nå, og det kommer stadig nye resultater, sier Stokkevåg.

Dersom også nye studier bekrefter de gode resultatene, kan dette ha stor betydning for framtidas kreftbehandling. Det kan innebære færre bivirkninger for pasienten, eller muligheter til å ramme svulsten enda hardere før bivirkningene blir for store.

Dessuten kan flash-teknologien i beste fall spare svært mye tid og ressurser for både pasienter og sykehus.

– Det å behandles én gang, i forhold til å komme innom daglig i ukesvis, vil være mye mindre belastende, både psykisk for pasienten og at man ikke trenger fri fra jobb eller å reise langt. Det vil også bety innsparing for sykehusene og samfunnet, sier Stokkevåg.

Hun advarer imidlertid om at det er mye forskning som gjenstår før teknikken kan tas i bruk.

Skjønner ikke hvordan det virker

– Vi vet for eksempel altfor lite om hvilke biologiske mekanismer som gir denne effekten, sier Stokkevåg.

Vi skjønner altså ikke helt hva som skjer på mikroskopisk nivå, i krysningspunktet mellom fysikk og biologi, når strålene avsetter energien sin i vevet.

– Det er faktisk også tilfelle med vanlig strålebehandling. Men rundt flash-stråleterapi er det enda mer mystisk, sier Stokkevåg.

Det finnes forskning som antyder at stoffet oksygen kan spille en viktig rolle. Under flash-behandlingen tømmes vevet raskt for oksygen, noe som gjør cellene mer motstandsdyktige mot stråling. Kanskje er cellene i vanlig vev bedre beskyttet ved oksygenmangel enn kreftvevet?

– En annen mulighet er at immuneffekter spiller inn – at den korte tiden behandlingen varer, gjør at flere immunceller kan overleve. Dette gjør også at flash er svært interessant å studere i sammenheng med immunterapi, sier Stokkevåg.

Men foreløpig er dette bare hypoteser. Per i dag vet vi rett og slett ikke hva som står bak den karakteristiske effekten av flash-strålebehandling.

– Må trå forsiktig

Forskere må også finne ut hvilke typer kreft teknikken kan virke på og hvilke doser som gir best effekt. Det trengs flere dyrestudier på dette, konkluderte en oppsummering av forskningsfeltet i 2021.

I tillegg må teknikken selvfølgelig testes ut på mennesker, før den eventuelt kommer i vanlig bruk.

­­– Men vi må trå svært forsiktig, sier Stokkevåg.

På den ene siden må forskerne forsøke å sikre at pasientene ikke rammes av uventede bivirkninger. Det finnes tilfeller i tidligere kreftforskning der behandlingen viste seg å være mer skadelig enn ventet.

– Det ble for eksempel gjort kliniske studier på 1980-tallet der man endret på antall behandlinger og totaldosen i strålebehandling av brystkreft. Der endte pasientene opp med stygge stråleskader, forteller Stokkevåg.

Samspill med andre behandlinger

På den andre siden må forskerne også passe seg for å forandre dosene på en måte som gjør behandlingen mindre effektive mot kreften.

Et annet viktig spørsmål er hvordan flash-stråleterapi virker sammen med andre typer kreftbehandling, som cellegift. I dagens kreftterapi fininnstilles ofte flere slike behandlingsformer for å oppnå best mulig resultat.

Vi trenger også studier som kan undersøke om kjempedosene av stråling kan skade de normale cellene på en slik måte at de kan utvikle seg til kreftceller senere i livet. Dette er spesielt viktig dersom flash-behandling skal kunne brukes på barn og unge.

Kan komme raskt i bruk

Med alle disse ubesvarte spørsmålene kan det virke som om veien til behandling av kreftpasienter er svært lang.

Men det er også ting som taler for det motsatte.

Dersom nye studier på mennesker skulle vise at behandlingen er trygg og effektiv, vil det nemlig være ganske lett å sette behandlingsformen ut i livet på kreftklinikkene.

– Trolig kan mange av dagens strålemaskiner stilles om til å gi slik behandling, sier Stokkevåg.

Hun er selv involvert i opprettelsen av et nytt senter for protonstrålebehandling i Bergen. Maskinene de nå bestiller, kan også levere flash-stråleterapi.

En perspektiv-artikkel nylig publisert i Nature Reviews Clinical Oncology konkluderer med det samme:

Teknologien er ikke den største hindringen for å starte med flash-strålebehandling, selv om det fortsatt kan være en utfordring å behandle svulster som er svært store eller ligger dypt i kroppen.

Nylig presenterte partikkelfysikk-organisasjonen CERN og universitetssykehuset i Lausanne at de har lagd prototypen på en maskin som kan nå dype svulster opptil 20 centimeter inn i kroppen.

En ny gren innen strålebehandling

Så vil flash-teknologi revolusjonere strålebehandling av kreft?

Det kan bare resultatene fra nye studier avgjøre. Det kan godt dukke opp uventede utfordringer som gjør at utviklingen skifter retning, sier Stokkevåg.

– Men foreløpig ser det svært lovende ut, sier hun.

– Det har skjedd veldig mye, veldig fort. Om du hadde spurt meg for bare to-tre år siden, ville jeg sagt at det var minst 10 til 20 år før denne behandlingen eventuelt kunne tas i bruk. Men kanskje er det bare snakk om noen få år.

Det gjenstår selvfølgelig også å se hvilken rolle flash-stråleterapi vil få dersom det kommer i bruk.

Stokkevåg tviler på at den kommer til å skyve alle andre behandlingsformer til side, men hun tror at den kan bli et nyttig tilskudd i verktøykassa.

– Jeg tror teknikken kommer til å bli en ny gren av strålebehandlingen, sier hun.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS