Danske forskere kunne i 2016 vise at en håkjerring kan bli opptil 512 år gammel. Men hva vet vitenskapen om hvilke dyr som kan leve lengst?(Illustrasjonsfoto: Dotted Yeti / Shutterstock / NTB)
Hvorfor kan noen dyr bli eldre enn andre?
SPØR EN FORSKER: Jo større et dyr er, desto høyere er den maksimale alderen. Men hvorfor?
Likevel er det langt opp til andre dyr. Håkjerringa kan bli et sted mellom 272 og 512 år, ifølge en dansk studie fra 2016.
Men hva er det som gjør noen dyr i stand til å bli så gamle, og hvorfor kan noen dyr leve lenger enn andre?
Det er noe Sabariina, en av videnskab.dks lesere, lurer på. Derfor har vi ringt til Tobias Wang, som er zoofysiolog og professor ved Aarhus Universitet.
– I teorien er det ikke noe i veien for at vi kunne skape nye celler i en evighet, og derfor lage celler som er like friske og gode som de gamle, sier Wang, men legger til:
– Men det gjør vi ikke. Cellene bli gradvis dårligere, og kroppen forfaller.
Men celler forfaller raskere hos noen dyr enn andre. Derfor blir de gamle og dør.
Større dyr lever lenger
På tvers av alle dyregrupper kan man se at større dyr lever lenger enn små. Elefanter lever lenger enn katter – og katt lever lenger enn mus.
I tillegg vet vi at fugler kan leve lenger enn pattedyr i forhold til størrelsen.
Dessuten vet vi at kaldblodige dyr, som frosker, skilpadder og haier, lever lenger enn de varmblodige.
Kaldblodige dyr har et lavt stoffskifte, og de har samme kroppstemperatur som omgivelsene. Det høye stoffskiftet hos de varmblodige dyrene gjør at kroppstemperaturen kan være mye høyere enn omgivelsene.
De eldste dyrene
Verdens eldste dyr målt ut fra maksimalalder ifølge den vitenskapelige oversikten Longevity Records:
Aldabraskilpadde (Geochelone gigantea): 152 år
Stør (Acipenser fulvescens): 152 år
Mennesket (Homo sapiens): 122 år
Finnhval (Balaenoptera physalus): 116 år
Blåhval (Balaenoptera musculus): 110 år
Spekkhogger (Orcinus orca): 100 år
I tillegg påviste danske forskere i 2016 at en håkjerring (Somniosus microcephalus) var blitt mellom 272 og 512 år gammel.
Lavt stoffskifte, langt liv
En teori er at det lave stoffskiftet forklarer at kaldblodige og store dyr lever så lenge.
Musen bruker ifølge Tobias Wang nesten 100 ganger så mye energi som elefanten per kilo kroppsvekt. En mus har en puls på 600 slag per minutt, mens pulsen til en elefant er 15 til 30 slag per minutt.
På en samme måte lever frosk, som er kaldblodig og har et lavere stoffskifte, mye lenger enn mus, som har noenlunde den samme størrelsen.
– Det er en direkte sammenheng mellom stoffskifte og alder, sier Wang.
– Et høyt stoffskifte sliter mer på cellene, blant annet fordi det dannes flere av de reaktive og skadelige oksygenradikalene.
Annonse
Den afrikanske nakenrotten har overrasket og fascinert forskere siden den aldri får kreft og kan bli mer enn 30 år gammel.(Illustrasjonsfoto: Aydan Metev / Shutterstock / NTB)
Noen håndterer kreft bedre enn andre
I tillegg til aldringsprosessen, der cellene blir svakere, er kreft en viktig motstander for dyr. For alle dyr får nemlig kreft før eller senere, hvis de ikke dør av noe annet først.
Men noen dyr har mer motstandsdyktighet mot kreft. Og igjen er det de store dyrene som trekker det lengste strået.
Det er nemlig noen typer gener som motvirker kreft. Og dem har de store dyrene vanligvis flere kopier av.
Men hvorfor utvikler noen dyr flere kreft-reduserende gener enn andre?
Det handler, ifølge Tobias Wang, om selektivt press. Det gir nemlig mening for å beslutte seg mot kreft hvis man lever lenge.
Det gir ikke mening for et dyr som musen, som har det travelt med ikke å bli spist. Derfor får den aldri utviklet de egenskapene. Annerledes er det for nakenrotten som lever under bakken i Afrika og kan bli opptil 30 år.
Den er ikke utsatt for den samme trusselen som artsfellene sine over bakken. Det har gitt nakenrotten mulighet for å utvikle flere kreft-reduserende gener.
