Det kom frem i møtet 31. mai hvor Beslutningsforum vurderte om i alt tretten nye metoder skulle godkjennes for bruk i Norge. Av disse fikk ni metoder ja, skriver Dagens Medisin.

En av metodene som fikk godkjenning er legemiddelet talazoparib (Talzenna) til behandling av voksne pasienter med arvelig brystkreft av typen kimcelle BRCA 1 og 2-mutasjoner.

Kravet er at de har brystkreft med spredning lokalt eller til andre organer og har kreft som er HER2 negativ.

- Dette er kjempeflott, sier phd. Hildegunn Høberg Vetti ved Nasjonalt kompetansesenter for arvelig kreft til forskning.no.

Hun har en doktorgrad i genetisk testing av personer med bryst- og eggstokkreft.

• Les også: Gentesten viste livsfarlig arv

Gjelder 10 til 30 pasienter pr år

Hittil har behandlingen vært godkjent for bruk mot eggstokkreft, forteller Vetti.

Produsenten Pfizer har angitt at behandlingen vil være aktuell for om lag ti brystkreft-pasienter årlig i Norge. Men det kan gjelde flere.

- Jeg synes kanskje dette tallet er lavt, kommenterer Hans P. Eikesdal, overlege ved kreftavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus.

Han mener det trolig vil være flere enn ti pasienter som vil dra nytte av behandlingen.

Han er også professor ved klinisk institutt 2, medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen.

Ikke alle analyseres med blodprøver

- Antallet pasienter i denne situasjonen for hele Norge har vi ikke oversikt over, skriver han til forskning.no.

Dette skyldes at ikke alle pasienter analyseres med blodprøver for å avdekke om de har kimcelle BRCA1/2 mutasjoner, forklarer han.

Kimcelle betyr at mutasjonen er i alle celler i kroppen, ikke bare i svulsten.

- Vi har heller ikke noe fullstendig register over hvor mange pasienter som har metastatisk sykdom i Norge, sier Eikesdal. (Spredning, red. anm.)

Dersom vi tester flere for om de har kimcelle BRCA mutasjoner vil vi også oppdage flere, og det kan bli et resultat av at talazoparib nå kan tas i bruk, forklarer han.

- Jeg tror derfor at antallet pasienter heller vil være 20-30 i året, sier Eikesdal.

Slik virker behandlingen

Behandlingen består av såkalte parp-hemmere, og er en målrettet behandling som virker spesifikt på de molekylære endringene, forklarer Vetti.

- Den virker ved å forstyrre reparasjonen av genfeil i kreftcellene, dermed dør de og kreftsykdommen skrumper inn eller holder seg i ro, forklarer Eikesdal.

Parp-hemmeren hemmer enzymet parp1 som er nødvendig for å reparere brudd på DNA trådene.

HER2 negativ betegner majoriteten av brystkreftsvulster og nærmere bestemt dem som ikke har HER2 amplifikasjoner.

Skal prute på ny behandling mot SMA

I tillegg vurderte Beslutningsforum om det skulle igangsettes prisforhandlinger for en ny genterapi.

De besluttet at Sykehusinnkjøp kan sette i gang forhandlinger om en alternativ prisavtale for Zolgensma), en behandling av spinal muskelatrofi (SMA).

Disse fikk nei

Fire metoder fikk nei. Dette gjaldt en ny behandling av Føllings sykdom og en ny behandling av multiresistent hiv-infeksjon hos voksne. I tillegg fikk to nye behandlingsmetoder mot relapserende remitterende multippel sklerose avslag.

Begrunnelsen var mangelfull dokumentasjon i forhold til klinisk nytte, og for høy pris i forhold til klinisk nytte.