Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Den nye metoden kan redusere antallet mennesker som får unødig CT i lungekreft-screening og samtidig sikre at de med høyest risiko blir identifisert slik at de kan få nødvendig behandling.
Den nye metoden kan redusere antallet mennesker som får unødig CT i lungekreft-screening og samtidig sikre at de med høyest risiko blir identifisert slik at de kan få nødvendig behandling.

Ny og treffsikker metode for å oppdage lungekreft

CT-screening for å oppdage lungekreft kan redde liv, men utfordringen er å finne ut hvem som bør undersøkes. Ny metode gjør at riktige personer i risikosonen velges ut.

At røyking ikke er bra for helsa er for lengst slått fast, og at røyking kan føre til lungekreft er meget godt dokumentert. Ni av ti som får lungekreft er enten røykere eller eks-røykere.

Men det er kun en liten prosent av røykere som faktisk får lungekreft i løpet av livet. Flere studier har sett på hvordan de som står i fare for å utvikle kreft skal oppdages så tidlig som mulig slik at de kan få behandling.

Screening med CT av lungene til røykere redder liv. Det viser både en amerikansk studie utført av National Cancer Institute i USA og en studie gjort i Belgia og Nederland.

To av tre i risikosonen ble ikke oppdaget

Problemet er at kriteriene som ble brukt for å velge ut deltagerne i disse to studiene var for grove. Dermed ble opptil to tredjedeler av de som seinere fikk lungekreft, ekskludert fra CT-screeningen.

I tillegg ble svært mange inkludert som man trodde hadde lungekreft basert på CT, men som ikke hadde det, såkalt falskt positive.

Screening kan være både positivt og negativt.
Screening kan være både positivt og negativt.

Dette medfører tre klare ulemper:

CT av mange friske avdekker forandringer som man tror er kreft og som fører til unødvendige inngrep som innebærer en viss risiko og bekymring.

CT bør ikke gjøres unødvendig, fordi gjentatte små doser røntgenstråler kan være skadelige over tid.

CT er dessuten dyrt og ressurskrevende. Derfor er det viktig å komme frem til gode metoder som presist finner fram til personer som faktisk tilhører den lille prosentdelen som er i risikosonen.

Nettopp det har NTNU-forskere gjort.

– Vår metode kan redusere antallet mennesker som får unødigvendig CT i framtidig lungekreft-screening og samtidig sikre at de med høyest risiko blir identifisert, sier professor Oluf Dimitri Røe ved NTNU.

Kalkulator beregner risiko for lungekreft

En internasjonal forskergruppe med medlemmer fra NTNU og Universitetet på Kreta, ledet av Oluf Dimitri Røe, har utviklet en kalkulator for nøyaktig utregning av risiko for lungekreft.

Kalkulatoren er utviklet med data fra HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Den har fått navnet HUNT Lung Cancer Model Risk Calculator og beregner hvor stor risiko du har for å utvikle lungekreft seks og seksten år fram i tid. Og du kan logge deg inn og teste deg selv.

Testing av resultatene har vist stor treffsikkerhet.

Sjekker hosting, alder og vekt

HUNT-kalkulatoren tar inn opplysninger om: alder, antall år med røyking, antall sigaretter daglig, hvor lenge siden røykestopp, BMI, perioder med daglig hosting og hvor mange timer du er utsatt for røyk innendørs.

Forskerne fra Trondheim og Kreta har samarbeidet med danske forskere som har gjort en studie på screening av lungekreft med ti års oppfølging.

De ville teste HUNT-kalkulatoren på personer som allerede var screenet og deretter fulgt opp.

Den danske studien sammenligner årlig CT-screening for lungekreft med ingen screening hos 4104 røykere og tidligere røykere mellom 50 og 70 år. Ett av målene er å evaluere om årlig CT-screening kan redusere dødeligheten av lungekreft med mer enn 20 prosent.

Forskerne ville teste om HUNT-kalkulatoren fungerte bedre for å velge ut hvem som skal få CT-screening for lungekreft, enn den amerikanske og den belgisk-nederlandske studien.

Kalkulatoren finner fram til riktige personer

Resultatene viste at HUNT-modellen var bedre ved alle sammenlikninger. Den forutså 99 prosent av tilfellene mot 70 prosent og 95 prosent ved bruk andre kriterier.

I tillegg trengte man å screene mange færre personer med HUNT-modellen.

Studien konkluderte med at HUNT-modellen er overlegen de andre kriteriene når det gjelder å forutsi lungekreft i en høyrisiko populasjon.

Professor Oluf Dimitri Røe ved NTNU
Professor Oluf Dimitri Røe ved NTNU

–Det som er spesielt med denne måten å velge ut risiko i forhold til de andre kriteriene som er brukt, er at HUNT-modellen rangerer enkeltpersoner etter personlig risiko, sier Oluf Dimitri Røe.

–HUNT-kalkulatoren kan også identifisere høy risiko hos både personer under 50 år og de som ikke er storrøykere, sier Røe.

NTNU-studiene viser at utvalg for screening av lungekreft kan forbedres betydelig.

– Det som har vært nøkkelen for å komme til fram disse modellene er den fantastiske HUNT-databanken, understreker Røe.

En bedre modell

Denne databanken inneholder data fra et stort antall personer som hver har svart på veldig mange spørsmål og med lang oppfølgingstid.

– Derfor har vi kunnet bruke avanserte metoder i statistikk og maskinlæring for å komme fram til disse modellene. De utkonkurrerer vanlig brukte kriterier som er basert kun på alder og røykehistorie, sier Røe.

– Våre modeller bør innlemmes i fremtidige screening-studier og programmer i Norge, men også internasjonalt da de ser ut til å være bedre, enklere og mer sikre enn andre tilsvarende modeller, sier forskeren.

Referanse:

Oluf Dimitri Røe mfl: ‘Reduced’ HUNT model outperforms NLST and NELSON study criteria in predicting lung cancer in the Danish screening trial, BMJ Open Respiratory Research, 2019. doi:10.1136/ bmjresp-2019-000512

HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag

HUNT er et forskningsprosjekt som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag.

Det startet med 28 personer som var med på en spørreundersøkelse på samfunnshuset i Meråker i 1984. Initiativet kom fra to leger legene som ønsket svar på hvordan det sto det til med blodtrykket i befolkningen. Legene Jostein Holmen og Kristian Midthjell tok stafettpinnen. I forbindelse med en undersøkelse om tuberkulose, hektet de på spørsmål om blodtrykk, diabetes og livskvalitet.

Det er gjennomført fire store HUNT-undersøkelser. De tre første samlet data fra nordtrøndere. I den fjerde ble sørtrøndere innlemmet.

HUNT finansieres gjennom midler fra Helsedepartementet, NTNU, Trøndelag fylkeskommune og Helse Midt-Norge, og koster rundt 25 millioner i året å drive.

Her er noen sentrale tall om HUNT:

• 230.000 trøndere har gitt svar på spørreskjema, inkludert 106.000 sørtrøndere

• 148.000 nordtrøndere, av dem 25.000 ungdommer i alderen 13-18 har deltatt

• 120.000 nordtrøndere har avgitt biologisk materiale som blod, spytt, urin og avføring

• 70.000 nordtrøndere har blitt analysert med GWAS (gendata)

• Det er produsert over 2000 publikasjoner (vitenskapelige artikler/doktoravhandlinger/rapporter) basert på HUNT

• Det kommer omtrent 100 nye publikasjoner årlig

• Per i dag er det 300 pågående forskningsprosjekt med data fra HUNT

• 600 norske og internasjonale forskere er knyttet til HUNT. Utenlandske forskere som vil ha tilgang til databasen må inkludere en norsk forsker i prosjektet sitt.

Powered by Labrador CMS