Annonse
I studien brukte forskerne ekstrakter fra cannabisplanten som kreftceller ble utsatt for. – Jeg tipper at det vil ta minst 15 år før det i beste fall kan markedsføres som medisin, sier professor.

Cannabis virker mot kreft, ifølge studie. Men er det så enkelt?

Selv om en studie viser at cannabis kan få kreftceller til å selvdestruere i en petriskål, er det ingen bevis for at det samme vil skje i menneskekroppen.

Publisert

Du har kanskje hørt det før. At cannabinoider, virkestoffene i cannabisplanten, kan få kreftceller til å selvdestruere.

Det er bekreftet i en ny studie av kreftceller fra føflekkreft. Studien er omtalt av en lang rekke utenlandske medier.

Men det er et viktig poeng: Forsøket ble utført på celler i laboratoriet, ikke på kreftpasienter, «og det er langt fra petriskål til pasient», påpeker professor Karsten Juhl Jørgensen.

For selv om en behandling virker på celler i laboratoriet, er det langt fra sikkert at den virker i menneskekroppen. I de fleste tilfeller ender ikke lovende resultater fra petriskålen opp med å bli en nyttig behandling for mennesker, påpeker han.

– Denne studien er på en veldig tidlig fase, og derfor kan vi egentlig ikke bruke den til noe som helst, sier Jørgensen til den danske nettavisen Videnskab.dk.

Han er professor ved Institut for Klinisk Forskning ved Syddansk Universitet.

Jørgensen påpeker at studier om cannabis ofte får unødvendig mye oppmerksomhet i medier og pressemeldinger fordi temaet er populært, men foreløpig er det høyst usikkert om det kan hjelpe kreftpasienter.

Veldig tidlig fase

Men hvorfor kan vi ikke overføre resultatene fra laboratoriet til behandling av pasienter?

Når forskere tester stoffer som kan bli nye medisiner, går de gjennom tre trinn. Den nye studien er i aller første fase, en såkalt preklinisk studie.

Hvis de ser lovende resultater i det prekliniske forsøket, kan de gå videre til å teste behandlingen på dyr og deretter på pasienter, forklarer Jørgensen.

– Jeg tipper at det vil ta minst 15 år før det i beste fall kan markedsføres som medisin, sier han.

Det er imidlertid mange stoffer som testes og viser lovende resultater i en petriskål, forklarer han:

– Det er bare en veldig liten promille av stoffene som faktisk ender opp som legemidler.

– Kan kanskje forlenge pasientens liv

Ifølge Peter Leutscher, overlege ved Regionshospital Nordjylland, er det nærliggende å ta neste skritt og undersøke om cannabis kan ha effekt på kreftceller i mennesker.

– Det er gjort en rekke prekliniske studier på slike celler i laboratoriet, faktisk mer enn 150, sier Leutscher.

Og studiene viser stort sett det samme. De tyder på at cannabis hemmer veksten av svulsten og dermed kreftens evne til å spre seg. 

– Medisinsk cannabis kurerer ikke kreft, men kan kanskje forlenge pasientens liv, forklarer Leutscher:

Selv om noe virker i en petriskål, er det ikke sikkert at det virker i kroppen. Bare en liten brøkdel av medisinene som virker i petriskålen, ender opp på markedet som legemidler.

– Så vidt vi vet, er ikke cannabis helbredende. Dette er viktig å understreke, sier overlegen.

Selv om det er gjort mange prekliniske studier, altså studier på celler i laboratoriet, kan han ikke finne en eneste klinisk studie der det er testet på mennesker. Og det er litt merkelig, mener Leutscher:

– Når det tyder på at det finnes et potensial, forstår jeg ikke hvorfor de ikke sørger for å undersøke om det faktisk fungerer på pasienter, sier han.

Lang vei fra petriskål til pasient

Og det er behov for å teste om det har samme effekt i kroppen. Når forskere utfører eksperimenter i en petriskål, ser de bare på spesifikke faktorer, forklarer Karsten Juhl Jørgensen.

– De kreftcellene man jobber med i laboratoriet, oppfører seg alle på samme måte, og det er ikke nødvendigvis det samme i kroppen, sier han.

I tillegg er det mange faktorer i kroppen som man ikke tar hensyn til i et eksperiment som dette. Stoffene fra cannabis kan reagere med reseptorer på andre celler, noe som gjør at man ikke tåler stoffet. Petriskålene brukes også til å teste for en spesifikk variant av kreften som kanskje ikke stemmer overens med den mange pasienter har i den virkelige verden, forklarer Jørgensen.

– Vi kan først vite om medisinsk cannabis har en effekt når vi tester på pasienter. Før det har vi ingen sjanse til å vite hvordan det vil reagere i kroppen, sier Leutscher, som ønsker at slike forsøk blir prioritert.

De prekliniske studiene har forklaringsmodeller for hvordan mekanismene fungerer. Mye tyder på at cannabinoider virker ved å få kreftceller til å selvdestruere, forklarer han.

– Dette er vist i flere forsøk i petriskåler og på dyr. Det betyr bare ikke at de samme mekanismene fungerer i menneskekroppen, sier Leutscher.

Neste skritt

De prekliniske studiene tyder på at det er behov for kliniske studier på pasienter, så hvorfor har de ikke blitt gjort?

Leutscher kan ikke gi noe klart svar, men han kan gjette:

– Det er vanskelig å få patent på et legemiddel med cannabis. Derfor er det ikke noe økonomisk insentiv til å utvikle produktet.

Det kan være dyrt å gå fra petriskålen til virkelige kreftpasienter, forklarer Karsten Juhl Jørgensen. Derfor må resultatene være svært lovende før man bruker penger på det.

I tillegg er det en mulighet for at det er gjennomført kliniske studier på pasienter som har hatt negative resultater og derfor ikke er blitt publisert. Men det kan vi bare spekulere i, forklarer Leutscher.

– Cellegift har mange bivirkninger, så hvis det finnes et bedre alternativ, bør vi teste det. Det synes jeg vi skylder pasientene, sier han.

Studien

Et australsk forskerteam fra Charles Darwin University står bak studien som er publisert i Cells.

De testet cannabisekstraktet PHEC-66 og fant ut at det får kreftceller i føflekkreft til å ødelegge seg selv.

Studien er ikke gjennomført på dyr og mennesker ennå, men de vil søke om tillatelse til å teste på dyr.

Populært tema

Ifølge Karsten Juhl Jørgensen får studier som denne mye oppmerksomhet. En av grunnene til det er ifølge ham at det handler om cannabis.

Det er et populært tema som mange har en mening om. Forfatterne bak studien kan også ha et uheldig insentiv til å få resultatene til å fremstå som mer banebrytende enn de faktisk er, forklarer han.

– Det er veldig typisk at det gis litt for mye gass i pressemeldinger, fordi forskerne gjerne vil at studien deres skal bli omtalt, sier Jørgensen. 

– Men det er ingen behandling med cannabis rett rundt hjørnet.

Referanse:

Ava Bachari mfl.: Evaluating the Mechanism of Cell Death in Melanoma Induced by the Cannabis Extract PHEC-66. Cells, 2024. DOI: https://doi.org/10.3390/cells13030268

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS