Bioteknologinæringen er en bransje som er særlig påvirket av den mest alvorlige finanskrisen siden 1930-tallet. Årsaken er at den er forskningsintensiv og avhengig av en jevn strøm av kapital før det er mulig å få et produkt på markedet. I dag tar dette gjennomsnittlig 12 år.

I England har en samlet bioteknologinæring nå uttrykt at sektoren kan forsvinne under resesjonen hvis ikke det offentlige og private investorer nå samarbeider om økt kapitaltilgang til sektoren. Dette kan også skje i Norge.

Mer enn halvparten av den 25 bioteknologibedriftene i Oslo Cancer Cluster (Norwegian Centres of Expertise) risikerer å gå tom for penger innen 12-18 måneder, og dette kan gjelde mange av de andre små bioteknologibedriftene i Norge også.

Vil ha lån

I forslaget til krisepakke for å sikre en norsk bioteknologinæring gjennom finanskrisen, har Oslo Cancer Cluster NCE kommet med tre mulige tiltak, hvorav det viktigste er et såkalt ”Bio-Innovasjonslån”. Forslaget går på å utvide lånerammen til risikolån/innovasjonslån i Innovasjon Norge med en og en halv milliarder norske kroner knyttet til potensielle lånesøknader fra bioteknologinæringen i 2009 og 2010.

Lånerammen forvaltes av Innovasjon Norge, og biotekbedriftene må legge frem en forretningsplan med definerte milepæler som skal nås ved hjelp av ”Bio-Innovasjonslånet” fra Innovasjon Norge. Regjeringen varslet 17.12.08 en utvidelse av rammene til risikolån i Innovasjon Norge og dette er et godt skritt på veien. Rammene må imidlertidig utvides ytterligere.

I dagens situasjon, hvor flere biotekselskaper har et akutt behov for kapital for å klare overgangen til neste milepæl, vil en utvidelse rammene til innovasjonslån i Innovasjon Norge være effektiv førstehjelp.

Han påpeker at de har god erfaring med offentlige låneordninger for bioteknologiselskaper i utlandet.

Enormt potensial

Det er et enormt potensiale i norsk bioteknologinæring, men dette må forløses. Ved å ikke gjøre noe nå, er det fare for at en stor del av næringen kan forsvinne.

En rapport laget av Boston Consulting Group fra 2007 viser ulike scenarier for en norsk helserelatert bioteknologinæring i 2015. Dersom næringen vokser med samme takt som i dag, vil den samlede omsetningen utgjøre 22 milliarder norske kroner i 2015. Gitt at Norge i samme periode også lykkes med å utnytte dagens utforløste kommersialiseringspotensial, vil næringens samlede omsetning stige til hele 83 milliarder norske kroner.

Dersom staten i denne unntakstilstanden tar tak og sørger for at selskapene får finansiering gjennom finanskrisen, så vil dette ikke bare bety at biotekselskapene klarer seg, men dette vil også legge et godt grunnlag for en ny og levedyktig norsk næring, til det beste for pasientene og for brukerne av nye innovasjoner innen bioteknologi.

Vekstfond og såfond

Oslo Cancer Cluster anbefaler regjeringen også å opprette et Biomedisinsk vekstfond hvor staten går inn med 50 prosent av kapitalen, fortrinnsvis som risikoavlastning , og hvor de resterende 50 prosentene hentes inn fra private kommersielle aktører. For å ha tilstrekkelig investeringskapital bør fondet ha en størrelsesorden på mellom 750 millioner til en millard norske kroner.

Et tredje forslag fra Oslo Cancer Cluster er å etablere et Bio-såkornforn for oppstartselskap på 350 millioner norske kroner som investerer i oppstartsselskap innen marin og human bioteknologi. Dette skal særlig avlaste bedrifter som gjør prekliniske og kliniske studier. Mangel på langsiktig kapital er en viktig hindring for mange av dagens bioteknologiselskaper. Danmark har for eksempel løst dette gjennom etablering av statlig såkornfond for bioteknologi.

Det er behov for styrking og konsentrering av biomedisinske såkornmidler til biomedisinsk næringsutvikling innen marin og human biotek og spesifikt til de internasjonalt konkurransedyktige bioteknologiske miljøene innen kreft og marin bioprospektering.

Har allerede investert offentlig

De fleste norske bioteknologibedrifter er et resultat av store, og langsiktige investeringer fra det offentlige. Det er viktig å ta vare på og videreføre disse verdiene.

For eksempel har FUGE-programmet, ett av Norges forskningsråds syv Store Programmer, og Norges største offentlige satsning innen bioteknologi, hatt et budsjett på 1,5 milliarder norske kroner i årene 2002 til 2011. Dette er bare et eksempel på offentlig finansiering innen bioteknologi. 

Om bioteknologinæringen kollapser vil disse investeringene gå tapt.

Les mer: Oslo Cancer Cluster