Det sier lederen av styringsgruppen for CONOR, lege Inger Njølstad, til NTB. CONOR er en samling av helsedata og blodprøver fra seks norske helseundersøkelser.

Njølstad sier måten svindelen ble gjennomført på, gjør at det bare var et tidsspørsmål før det hele ville bli avslørt.

- Alle med innsikt i bruken av helsedata kan umiddelbart se at artikkelen må bygge på et fullstendig feil grunnlag. At det skulle ta så lang tid, kan jeg ikke gi noen enkel forklaring på, sier Njølstad.

- Leger leser kanskje The Lancet på nettet først, og av den grunn går vi ikke like raskt inn i detaljene når den trykte utgaven kommer, med mindre det dreier seg om noe som er innenfor vårt eget fagområde, fortsetter hun.

Selv hadde Njølstad ikke sett artikkelen før lege Camilla Stoltenberg ved Kreftregisteret leste den og slo alarm.

Skreddersydd for formålet

Njølstad sier at tanken bak CONOR er som skreddersydd for et prosjekt av den typen forskeren ved Radiumhospitalet angivelig hadde gjennomført.

- Vi har helseundersøkelser i regioner over hele landet. Når det gjelder meget sjeldne sykdommer som for eksempel kreft i munnhulen, kan dette materialet være litt sparsomt å forske i. Derfor kan vi gjennom CONOR tilby data fra seks store helseundersøkelser, sier Njølstad.

Men CONOR er av ny dato og ennå ikke tatt i bruk av forskere.

- Vi som kjenner til basene, ser omgående at det ikke engang i vårt store materiale finnes så mange forekomster av denne krefttypen som studien ga uttrykk for. Vi ser også av artikkelen at omtalen av CONOR-data er fullstendig feil og rent oppspinn. Men det tok altså tre måneder før det ble oppdaget, sier Njølstad, og mener det kan være en tankevekker.

Hvordan gardere seg?

Njølstad sier at det i forbindelse med etableringen av CONOR er gjort et betydelig arbeid med å kvalitetssikre bruken av de data som er samlet inn.

- Styringsgruppen skal ha en omfattende søknad til vurdering, den skal gå inn i problemstillinger omkring den forskningen dataene skal benyttes til, og vi skal sikre oss at det rapporteres jevnlig tilbake om bruken. I tillegg skal selvsagt all publisering skje i samråd med CONOR, sier Njølstad.

Hun mener det er vel og bra at man får en ny lov om kontroll med medisinsk forskning, men lurer på hvordan man skal klare å unngå at noen rett og slett lager en «diktsamling» og ikke noen forskningsstudie.

Njølstad tror det er nesten umulig å gardere seg mot personer som kan finne på noe slikt som i dette tilfellet, men sier det får være en trøst at denne type svindel er nødt til å bli oppdaget.

(NTB)