Amming reduserer risikoen for brystkreft

Jo lenger en kvinne ammer, jo mer beskyttet er hun mot brystkreft. Korte ammeperioder har mye av skylden for den høye forekomsten av brystkreft i industriland, viser en ny og omfattende internasjonal studie.

Published

Dersom vestlige kvinner ammet sine barn seks måneder mer enn i dag, ville risikoen for brystkreft bli redusert med fem prosent, det vil si at 25 000 brystkrefttilfeller kunne vært forhindret hvert år i Vesten.

Rundt 1990 var forekomsten av brystkreft på 5-7 tilfeller per 100 kvinner opp til 70 år i industriland, sammenlignet med 1-2 per 100 i asiatiske og afrikanske land, hvor fødslene er flere og ammeperiodene varer lenger.

Færre barn og mindre amming

For hvert år med amming blir risikoen for brystkreft redusert med 4,3 prosent, i tillegg til en risikoreduksjon på 7 prosent for hver barnefødsel. Dette mønsteret er det samme for kvinner i industriland og i utviklingsland, og for kvinner i forskjellig alder og med ulikt antall barn.

Mindre familier og kortere ammeperioder i den befolkningen i Vesten gir altså en vesentlig økning av risikoen for brystkreft.

Om den moderne kvinnen er villig til å forlenge sine ammeperioder for å redusere kreftrisikoen er nok verdt en egen studie i seg selv. Travelt opptatte damer gjør andre prioriteringer i våre dager, og studien sier ikke noe om hvor mange ganger om dagen de undersøkte kvinnene ammer. Den inkluderer kvinner med mange forskjellige reproduksjonsmønster og ammemønster.

Den vanligste kreftformen

Brystkreft er vår vanligste kreftform, og hvert år får over 2000 kvinner her i landet stilt diagnosen. Hvert år øker tallet med ca 50 personer, i følge Den norske kreftforening. Årsaken til at kvinner utvikler brystkreft er ukjent, men man vet at risikoen øker med alderen. Rundt 80 prosent av kvinnene som får denne kreftformen er over 50 år.

Man har tidligere visst at barnefødsler er med på å redusere risikoen for kreftsykdommen, men hvilken rolle amming spiller for denne positive effekten, har ikke vært kjent.

Den nye og omfattende internasjonale studien kombinerer data fra 47 epidemiologiske studier gjennomført i 30 forskjellige land, for å undersøke sammenhengen mellom amming og brystkreft. Til sammen har forskerne undersøkt rundt 50 000 kvinner med brystkreft, og 97 000 kvinner uten brystkreft. Studien er publisert i det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet.

Kvinner med brystkreft ammet minst

Det kommer frem av studien at kvinner med brystkreft gjennomsnittlig har færre barn (2,2) enn kvinner som ikke har utviklet denne krefttypen (2,6). Nesten 30 prosent av mødrene som utviklet brystkreft hadde aldri ammet. Av de som ikke hadde utviklet brystkreft var det bare 21 prosent som aldri hadde ammet.

Barnets fordeler:

- Det er holdepunkter for at noen av stoffene i morsmelken har positiv effekt på utviklingen av barnets hjerne og nervesystem. Det er mulig at dette skyldes morsmelkens innhold av omega-3-fettsyrer.

- Hormoner og andre stoffer i morsmelken letter fordøyelsen og omsetningen av næringsstoffer, og fremmer modning av tarmen.

- Morsmelk er lett fordøyelig og gir ikke barnet forstoppelse.

- Utvikling av matvareallergi og atopisk eksem kan kanskje utsettes dersom barnet bare får morsmelk i de første fire til seks månedene.

- Amming gir god kontakt og nærhet mellom mor og barn.

- Morsmelkens smak vil i noen grad påvirkes av hva mor spiser. Det er vist at spedbarn som ammes lettere aksepterer nye matvarer enn spedbarn som har fått morsmelkerstatning, som gir en mer begrenset smaksopplevelse.

Kilde: svanger.no

Blant de kvinnene som ammet sine barn, viste det seg at kvinner som utviklet brystkreft ammet i kortere perioder (rundt 10 måneder til sammen hele livet), enn de som ikke utviklet kreften (som ammet i rundt 16 måneder til sammen).

Kvinner i utviklingsland ammer mest

Undersøkelsen viser også at kvinner i utviklingsland ammer mye mer til sammen gjennom hele livet (gjennomsnittlig 29,2 måneder), enn kvinner i industriland (gjennomsnittlig 8,7 måneder).

I 1955-60 fødte kvinner i industriland gjennomsnittlig mellom to og tre barn, mens kvinner i asiatiske og afrikanske land fødte mellom seks og sju.

For mødre fra industriland viser studien at den gjennomsnittlige ammetiden på 1990-tallet var på tre måneder per barn, sammenlignet med rundt 24 måneder per barn i landdistrikter i Asia og Afrika.

Større familier og mer amming vil redusere kreften

Forskerne mener å kunne beregne at større familier og lengre ammeperioder som var typisk for vestlige land tidligere i forrige århundre, vil kunne halvere tilfellene av brystkreft fra 6,3 til 2,7 tilfeller per 100 kvinner opp til 70 år.

En del av denne beregningen inkluderer flere fødsler, men forskerne tror nesten to tredjedeler av reduksjonen henger sammen med lengre ammeperioder.

I en hypotetisk situasjon hvor kvinner i industriland fødte ca 2,5 barn, men hadde like lange ammeperioder som i utviklingsland, mener forskerne at forekomsten av brystkreft ville kunne reduseres med 42 prosent.

Vil etterape effekten

- Å forvente at store reduksjoner i forekomsten av brystkreft kan oppnås i dag, ved at kvinner går tilbake til et mønster for barnefødsler og amming som var typisk for samfunn inntil for hundre år siden, er urealistisk. Men selv om mødrene bare ammer hvert av sine barn i seks måneder ekstra, vil dette kunne forhindre fem prosent av tilfellene av brystkreft i året, skriver forskerne i rapporten.

De åpner også for at en fremtidig forståelse av mekanismene for den beskyttende effekten av amming kan gjøre det mulig å etterape effekten terapeutisk eller på andre måter.

Amming har altså sine fordeler for kvinnen, i tillegg til de kjente fordelene for barnet. Morsmelk er den naturlige og beste næringen for spedbarnet. Morsmelkens sammensetning og mengde er tilpasset barnets behov. I tillegg til å dekke barnets næringsbehov, inneholder morsmelken en rekke stoffer som blant annet beskytter barnet mot infeksjoner.