Barn som bor hos en enslig far eller mor, og barn med søsken, er mer sårbare ved en kreftsykdom. Legene forsøker å informere og veilede familiene, men det fjerner ikke all sosial ulikhet, viser ny studie. (Illustrasjonsfoto: wuttichai tongsuk/Shutterstock/NTB scanpix.)
Flere barn med kreft overlever hvis foreldrene bor sammen
En ny dansk studie viser at sjansen for at et barn overlever kreft, påvirkes av familien. Barn med enslige foreldre og barn med søsken ser ut til å klare seg dårligst.
Barn og kreft
Fra 1990–2009 ble 3797 barn diagnostisert med kreft.
Det er 190 barn i året – normalt ligger det mellom 150 og 200.
Barn kan få mange typer kreft, men de blir særlig rammet av hjernesvulster, leukemi, lymfekreft og svulster i bevegelsesapparatet eller indre organer.
Et behandlingsforløp for leukemi tar typisk 2,5 år, mens behandlingen for svulster anslås å ta omkring 1 år. Det varierer imidlertid alt etter typen.
Man vet ikke mye om hva som gir barn kreft – utover at det oppstår en feil i cellenes gener som gjør at de vokser uhemmet.
I dag er over 80 prosent av de kreftrammede barna i live fem år etter diagnosen.
(Kilde: Susanne Dalton og Steen Rosthøj)
Når det forferdelige skjer – et barn rammes av kreft – overlever heldigvis de fleste. Men noen ganger går det galt, og det kan det være flere grunner til.
En ny studie tyder på at barnet er mer utsatt når mor eller far er alene, eller hvis oppmerksomheten må deles med flere søsken.
– Det er viktig at vi får disse tallene på bordet. Det er ingen tvil om at helsepersonell gjør sitt beste, men disse forskjellene viser at vi må diskutere hvordan vi kan bli enda bedre. Vi må sikre at det ikke er noen barn som faller gjennom, sier Susanne Dalton, som er seniorforsker ved Kræftens Bekæmpelse og en av forskerne som står bak studien.
Familietype har betydning
Studien er en såkalt registerstudie, hvor forskerne har tatt utgangspunkt i en database over alle som har fått diagnosen kreft i Danmark. De har studert alle pasienter i alderen 0–19 år i perioden mellom 1990 og 2009.
Forskerne har sett på hvor lenge barna overlevde, og sammenholdt dette med foreldrenes utdannelse og inntekt, og hvordan familiene var bygget opp. Resultatene viste at familietypen hang sammen med overlevelsesraten.
Foreldrenes inntekt ser ikke ut til å ha betydning. Lengden på mors utdannelse viste en sammenheng, men den var ikke statistisk signifikant.
Økningen i risiko er ikke stor, men den er likevel tydelig. Faktisk kan forskerne anslå hvor mange barn vi kunne redde hvis vi kunne utrydde risikofaktorene.
– Et ekstra barn dør hvert år på grunn av disse tre faktorene (søsken, enslig forelder eller foreldrenes utdanningsnivå, red.) – det vil si i alt tre barn per år, sier Susanne Dalton.
Sykdom er et tungt ansvar
Men selv om studien antyder ulike sjanser for å overleve, viser det ikke hva årsaken er. Forskerne bak har likevel sine teorier.
Når et barn får kreft, overlates en del av ansvaret til familiene. Når barnet er utskrevet, men kanskje fortsatt får behandling, må foreldrene sørge for at barnet kommer til kontroll på de riktige tidspunktene. De skal også passe på barnets tilstand og vurdere om det er behov for annen behandling.
Derfor er det viktig å handle i tide. Ansvaret kan være tungt for en familie som allerede er utfordret fordi et barn er alvorlig sykt, forklarer Dalton.
Det kan være en fordel å være to foreldre. Det er også en fordel for barnet å få foreldrenes fulle oppmerksomhet, og det er lettere for de som er enebarn.
Støtte, oppmerksomhet og kommunikasjon
Foreldrenes utdanningsnivå kan ha en betydning for å tolke informasjon fra sykehuset og fra helsepersonell. Her kan legene kanskje gjøre en bedre jobb, mener Dalton.
– Familietype er ikke en stor risikofaktor, men det er noe vi bør være oppmerksomme på. Som helsepersonell bør vi tenke på at folk ikke er like. Vi kan bidra til å utligne forskjellene, sier Dalton.
Lege: – Overraskende for oss som behandler
Steen Rosthøj, som er overlege på barneonkologisk avdeling ved Aalborg Universitetshospital, er overrasket over resultatene.
– Det er overraskende for oss som behandler barn med kreft. Vi har tenkt at ulike sosial grupper blir behandlet likt, sier Rosthøj.
Han gjør det klart at det ikke er foreldrene som gjør noe galt – alt sammen handler om informasjon.
– Vi prøver å skreddersy støtte til de enkelte familiene. Noen trenger én type støtte, noen trenger en annen type. Denne studien tyder på at enslige foreldre med flere barn trenger enda mer støtte, sier Rosthøj.
Det er likevel ikke klart hvorfor familietype har denne effekten. Derfor håper Susanne Dalton at forskerne kan foreta flere studier av denne sammenhengen.
En usikker studie
Klinisk professor Merete Osler synes det er viktig å forske på betydning av sosial posisjon for om pasienter overlever en sykdom.
– Jeg synes det er en spennende studie. Danmark er et av de få land i verden hvor det er mulig å drive slik forskning, fordi vi har så gode helseregistre, sier Osler, som arbeider ved Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed ved Københavns Universitet.
Hun har selv arbeidet mye med registerstudier og peker også på noen begrensninger i studien:
– De har ikke sett på om det er den samme forskjellen i dødelighet for barn som ikke har kreft. Kanskje er det andre faktorer som forklarer overdødeligheten. Det betyr ikke at vi ikke skal studere spesielt sårbare grupper, sier Osler.
Hun gjør oppmerksom på at datasettet er relativt lite – rett og slett fordi kreftsykdommer hos barn er sjeldne. Det er imidlertid mest et problem når forskerne går mer i detalj og ser på de enkelte kreftformene.
– Det kan kanskje forklare at de klassiske sosiale indikatorene, som inntekt og utdannelse, ikke viser noe entydig, mens det at foreldrene bor alene, eller at barna har søsken, gjør det. Det er litt overraskende. Det kan godt være at det hadde sett annerledes ut hvis de hadde hatt et litt større datasett, sier Osler.
Ulikhet tross god behandling
Selv om studien ser nærmere på de barna som dør av kreftsykdommen, er det heldigvis mange barn som klarer seg.
– I løpet av de siste tiårene har det nærmest skjedd en revolusjon på området. På 1960-tallet og 1970-tallet var barnekreft dødelig. I dag er over 80 prosent av barna fortsatt i live etter fem år, forteller Susanne Dalton.
Referanse:
Simmony, S.B (m.fl.)Effect of socioeconomic position on survival after childhood cancer in Denmark, Acta Oncologica (2016), doi: 10.3109/0284186X.2016.1144933
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
