Johan Tønnesson, professor i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, retter hard skyts mot nettstedet regjeringen.no.

- Problemet med disse nettsidene er det blir mye selvforherligelse, reklame og  propaganda. Det er forståelig at det vil være noe av dette, men det er mengden som er et problem. 

- Nettstedet  har ikke kommet langt i å trekke frem eventuelle motstridende synspunkter. Det er omtrent som om man later de ikke finnes, sier Tønnesson til forskning.no.

Teknologi og muligheter

I en tid hvor vi ikke lenger møtes på postkontoret eller nærbutikken for å diskutere politiske saker, blir det viktig å finne andre felles arenaer for politisk diskusjon.

Ny teknologi bringer nye muligheter, og potensialet for god og gjensidig kommunikasjon mellom stat og innbygger er trolig større i dag enn noen sinne.

Ifølge Tønnesson finnes det er et stort ubrukt potensial i regjeringens nettsider. Disse har muligheten til å inkludere brukerne på en helt annen måte enn hva som er tilfelle er i dag.

Kjell Lars Berge, kollega og språkforsker ved Universitetet i Oslo, er enig i kritikken.

- Det er store utfordringer rundt de statlige nettsidene. Teknologien bringer mange nye muligheter hva angår kommunikasjon, men det er et stort problem at filologene og teknologene som lager disse nettsidene ikke samarbeider.

- Jeg ser behovet for mer brukerorientert forskning på dette området, sier Berge til forskning.no.

Kommunikasjon som mål

Ifølge regjeringen.no ble den statlige informasjonspolitikken vedtatt første gang i 1993, og ble revidert siste gang i 2001.

Her fremheves særlig “kommunikasjonsprinsippet”, som er et av hovedprinsippene for statlig informasjonspolitikk.

Dette prinsippet handler om dialog og likeverdighet i kommunikasjonsprosessen, og har blant annet som mål at innbyggere, næringsliv og organisasjoner skal ha like muligheter (regjeringen.no)  til å delta aktivt i den demokratiske prosessen.

Ensidig informasjon

Klikker man seg inn på regjeringen.no, er det lite som minner om aktiv kommunikasjon. Informasjonsstrømmen ser ut til å følge én retning, ovenfra og ned, med lite rom for debatt og dialog.

Tønneson mener dette fører til ensidighet i informasjonen, og trekker fram debatten om rederiskatt og pensjonsreformen som eksempler på dette.

- Angående pensjonsreformen så tror jeg folk savnet fakta og et sted for dialog med politikerne.

- Det er et problem at det motsatte synet ikke blir presentert. Med tanke på at Norges befolkning finansierer disse nettsidene gjennom skattesystemet burde man kunne kreve et mye mer nyansert politisk bilde enn det man får i dag, sier professoren.

Foreslår blogg og debatt

Tønnesson kommer med flere forslag for å forbedre regjeringen.no.

- Først og fremst ville jeg satset på systematisk bruk av blogg-teknologi. Men det bør helst ikke være anonyme kommentarer, og departementene burde lage et system som sørger for at innleggene faktisk blir lest og ikke bare forsvinner i mengden.

- Dette i kombinasjon med debattinnlegg, der brukerne får mulighet til å debattere viktige politiske saker, ville vært et godt utgangspunkt. Borgerne skal også kunne bringe noe tilbake. I dag er det gjerne slik at en liten velgergruppe gjerne får veldig stor innflytelse ved å personlig henvende seg til politikerne.

- Bruk av presseklipp-spalter ville også vært en god ide, sier Tønnesson.

- Bør dele og lenke

Tanja Storsul, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, har en annen tilnærming.

- Debattmuligheter på offentlige nettsider kan være en mulighet, men det er andre muligheter som nok er mer effektive, mener hun:

- De som har lyst til å debattere vil nok heller gjøre det på sine egne arenaer.

- I den sammenheng vil det kanskje være mer effektivt å gjøre det enklere for folk å trekke offentlig informasjon inn i disse debattene, for eksempel ved å gjøre det mulig å dele artikler eller stortingsmeldinger på Facebook eller lenke dem til blogger, sier Storsul til forskning.no.

Ny høring - og kommentarfelt? 

Lars-Henrik Myrmel-Johansen, ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, forteller at regjeringens utkast til ny kommunikasjonspolitikk vil sendes på høring om få måneder.

- Det er åpenbart spennende nye muligheter til å involvere folk bedre enn tidligere, og disse mulighetene vil regjeringen gripe. Samtidig er teknologien såpass ny, og erfaringene såpass få, at vi må vurdere nærmere hvordan dette kan gjøres på en mest fornuftig måte.

- Hvorvidt det å ha kommentarfelt på regjeringen.no er en egnet løsning, er noe som vi vil vurdere nærmere, uttaler Lars-Henrik Myrmel-Johansen til forskning.no.

- Har et særlig ansvar

Tønnesson har fått høre at politikerne først og fremst er opptatt av å formidle sin egen politikk, og at debatt og kritikk først og fremst er en oppgave forbeholdt pressen.

Tønnesson stiller seg derimot avvisende til dette.

Han mener politikerne har interesse av å få frem flere sider av en sak, siden for mye ensidighet kan svekke den politiske troverdigheten. En nyansert formidling av viktige politiske saker vil derfor være verdifullt.

- Jeg vil ikke gå så langt som å si at regjeringens nettsider utgjør en trussel mot demokratiet, men jeg mener regjeringen har et særlig ansvar for å skape nettsider som fungerer som demokratiske arenaer, sier Tønnesson.

Referanser:

Informasjonspolitikk for statsforvaltningen, regjeringen.no

Fornying av den statlige kommunikasjonspolitikken, regjeringen.no