Intet annet rettssoppgjør i norsk historie dekkes så omfattende, og i så mange kanaler, som saken mot massemorder Anders Behring Breivik.

- Her nytter det ikke å vente til rettssaken er over, dersom man skal få med seg utvikingstrekk og tendenser i journalistikken og mediedekningen som helhet, sier Røssland til forskning.no.

- Særlig gjelder det for alt som skjer på nettet, både i de redaktørstyrte mediene og i de uredigerte sosiale, fortsetter han.

Så langt forskning.no kjenner til er Røssland eneste forsker som kartlegger mediedekningen forløpende mens rettsaken går sin gang.

- Nettet fortrenger tradisjonelle medier

Røssland samler skjermdump av nettsider, kommentarstoff, ekspertuttalelser, twitter-ytringer, presentasjonsformer, hvem som intervjues - og mye annet.

Den erfarne medieforskeren er tilknyttet Universitetet i Bergen. På kontoret hans i 6. etasje på Institutt for informasjons- og medievitenskap, er PC-en selvsagt online.

På pulten står stabler med dokumenter. Avisforsider med Breivik-oppslag kommer til syne.

- Dekningen er massiv. Det allmenne er at ting går veldig raskt, alt som skjer kommenteres der og da.

- Kontrasten til papiravisenes dekning er stor, og omfanget på nettet fortrenger langt på vei de tradisjonelle mediene, bemerker Røssland.

- Men; det er ennå for tidlig for bastante konklusjoner om medienes dekning og rolle, mener UiB-forskeren.

Undersøke argumentasjon

Røssland nekter å la seg lokke langt ut på mediescenen, der eksperter uttaler seg og synser høyt og lavt.

Det vil si; om alt fra Breiviks stolgynging og ansiktsuttrykk, til hans ordbruk, reaksjoner og interne snakk med forsvarere.

Likevel; Røssland er villig til å peke på to momenter han vil forske på i tida framover.

1. Argumentasjonsutspill, inkludert hvordan mediene legitimerer sin tilstedeværelse.

2.  Kategorisering av sjangere.

Uklare medieroller

- Et vell av eksperter uttaler seg underveis, medienes egne kommentatorer blir eksperter, og journalister blir det.

- Samtidig går de etiske diskusjonene og avgjørelsene mye raskere på nett enn i tradisjonelle medier, sier Røssland.

Han mener medienes rolle er klarere i vanlige straffesaker:

- Da legitimeres tilstedeværelsen i rettssalen av at mediene er kritiske til påtalemakten, til bevisene, og følger med på at rettssystemet gjør jobben sin, bemerker Røssland.

- Det er jo det sentrale i mange straffesaker; har gjerningspersonen gjort det tiltalen påstår. I saken mot Breivik er skyldspørsmålet tatt av plakaten, i stedet handler det meste om tilregnelighet, sier Røssland.

I 22/7-saken er tiltalte en massemorder som har berøvet livene til 77 mennesker. Det er ingen tvil om hvem som er gjerningsmannen.

- Skiller seg fra alle andre

Samtidig er saken svært spesiell både i omfang og all sin gru.

- Den skiller seg fra alle andre rettssaker norske medier har rapportert fra her til lands, påpeker Røssland.

Han er opptatt av at mediene selv har et avklart forhold til hva slags oppgaver de har i dekningen av rettssaken.

- Et mer bevisst forhold til akkurat dette kunne gitt en enda bedre dekning.

- Dessverre stopper det gjerne opp ved hovedforklaringen mange har; at dette er en historisk stor og viktig rettssak, sier han.

Hvor skal grensene gå?

UiB-forskeren påpeker at argumentet om å dokumentere historien i større eller mindre grad må vike for ofrenes interesser. Heller ikke det er uproblematisk, mener han:

- Et dilemma oppstår når man ønsker å være historisk dokumenterende, når man samtidig må bedrive selvsensur, og spørsmålet blir hvor grensene skal gå her, hva som bør tas med og utelates.

- Slike grenser er uklare, og jeg tror mediene hadde tjent på å være enda tydeligere på hvilken rolle de ønsker i så måte, sier Røssland.

Rettens og folkets behov

Han mener redaktørforeningens argumentasjon om stor offentlig interesse, da de ville at Breiviks forklaring skulle kringkastes, burde vært problematisert mer.

- Man snakker om at det er så viktig at forklaringen går ut til folket, men vi har ingen folkedomstol her i landet.

- Vanlige mediekonsumenters behov for å vurdere om han er tilregnelig er ikke helt det samme som rettens behov. For øvrig kan jo hvert eneste ord av Breiviks forklaring leses på nettet, sier Røssland.

UiB-forskeren ønsker ikke å ta noe standpunkt for eller mot publisering av Breiviks forklaring. Han konstaterer imidlertid at den åpenhetslogikk som redaktørene forfekter har sine brister.

- Ankepunktet mitt er igjen for lite problematisering av egen rolle, selv om det er tatt, og tas, mange gode avgjørelser av kompetente medieledere om publisering, og man har gjort store forberedelser til dekningen av saken, sier Røssland.

Avvises talerstolproblemet for enkelt?

Han spør seg om norske medier avviser talerstolproblematikken for enkelt, fordi medielederes argumentasjon gjerne stopper ved at dette er en så stor og historisk sak.

- Det kan også være legitimt for medier å legge til grunn at dette er en massemorder som har et budskap som man ikke ønsker at skal få en talerstol, sier Røssland. 

Han minner om at terrorister bruker sine handlinger som middel for å få ut et budskap.

- Så kan man på den ene siden si at det er medienes rolle å dekke det som skjer i rettssaken, vi ser kommentatorer som mener dette.

- Samtidig står ikke mediene på utsiden av samfunnet. Jeg har sett internasjonale kommentatorer mene vi nordmenn kanskje kan bli litt for naive, sier Røssland.

- Det påpekes blant annet at Breivik ikke bare får lese fra manus. Det framheves også at han bad om 30 minutter, men fikk 70, legger Røssland til.