Det eldste levende dyret på jorden har hjulpet forskere til å finne ut hvordan havstrømmer har endret seg, noe som var med på å skape varmt vær i middelalderen og den lille istiden fra 1500-tallet til 1800-tallet.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Muslinger fra Island har gjennom tiden vært påvirket av temperaturen i havet. Forskere har brukt årringene i muslingene til å lage en kalender som forteller om klimaet 1300 år tilbake i tiden. (Foto: James Scourse, Bangor)
Klimaet påvirkes av mange faktorer, blant annet sollys, drivhusgasser, vulkanutbrudd og havstrømmer. Endringer i havstrømmene førte til høyere temperaturer i begynnelsen av middelalderen og en liten istid fra 1500-tallet til 1800-tallet. Det viser ny forskning.
Forskerne har blant annet studert en 507 år gammel musling – det eldste levende dyret som er funnet.
Resultatene er nettopp publisert i tidsskriftet Nature Communications.
– Vi har brukt vekstlagene i skjell som et arkiv over vekstvilkårene omkring Island for 1300 år siden. Vi kan se at havstrømmene har variert, noe som har påvirket klimaet på jorden. Det skapte en temperaturstigning i middelalderen og et temperaturfall i perioden etter, forteller Karen Luise Knudsen, som er førsteamanuensis ved Institut for Geoscience ved Aarhus universitet i Danmark.
Klimaet har variert gjennom historien
Klimaet fra år 950 til 1250 er det varmeste som har vært på jorden de siste 2000 årene – bortsett fra i våre dager. Temperaturen lå omkring en grad høyere enn før og etter.
Etter dette kom perioden som er kjent som «den lille istiden», fra år 1550 til år 1850.
Forskere har i mange år hatt en teori om at havstrømmene har bidratt til at temperaturene skiftet. Det støtter den nye forskningen.
– Det finnes naturligvis ingen målinger av havstrømmene fra den tiden, så vi måtte se etter i naturens eget arkiv, sier Knudsen.
Laget kalender av eldgamle skjell
Tykkelsen på årringene er et direkte resultat av temperaturen og næringsvilkårene i hvert år. Ved å kombinere årringer fra forskjellige muslinger kunne forskerne lage en komplett kalender tilbake til før middelalderen. (Foto: James Scourse, Bangor)
Forskerne undersøkte både levende muslinger og 1300 år gamle skall fra døde muslinger.
De målte tykkelsen av årringene i muslingene og gjennomførte karbon-14-dateringer av hver av dem. Dermed kunne de komme frem til temperaturen i havet fra år til år.
Bevis for at havstrømmer endrer klimaet
Jan Heinemeier, senterleder ved Institut for Fysik og Astronomi ved Aarhus universitet, var også en del av forskergruppen bak resultatene. Han forklarer:
– I varme perioder kom det mer varmt og ungt vann (400 år gammelt) fra Karibia til Island med Golfstrømmen, mens det i kaldere perioder kom eldre og kaldere vann fra Arktis, sier han.
Karen Luise Knudsen følger opp:
– Vi kan se at det skjedde et skifte i havstrømmene i middelalderen, da havet omkring Island ble varmet opp. Under den lille istiden var vannet kaldere på grunn av mer vann fra Arktis. Funnene underbygger tidligere teorier om at havstrømmene har bidratt til klimaendringene, sier hun.
Forteller også om klimaet i dag
Annonse
Forskerne har også funnet en varmeperiode som starter omkring 1870.
– I dag kommer det igjen store mengder varmt vann fra Karibia. Vi kan imidlertid ikke si noe om hvorfor det skjer. Det kan være varme fra solen eller det kan skyldes vulkaner. Før vi kan si noe om årsaken, må vi ha flere undersøkelser, sier Knudsen.
