Dyr som ikke kan flytte raskt nok på seg har større sjanse for å dø ut på grunn av kraftige klimaendringer.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dyrearter som salamanderen har størst problemer med å overleve klimaendringer. Det er fordi de ikke kan bevege seg til områder med kjøligere klima. (Foto: iStockphoto)
Hvis du er en frosk eller en salamander i Danmark, har du høyere risiko for å dø ut på grunn av klimaendringer enn hvis du er en flaggermus i Alpene.
Det er en av konklusjonene i et nytt dansk forskningsprosjekt som nettopp er blitt publisert i det ledende tidsskriftet Science.
En internasjonalt gruppe ledet av forskere fra Aarhus universitet har undersøkt effekten av klimaendringer på forskjellige dyregrupper under den siste istiden. Resultatene skal belyse hvilke egenskaper dyr trenger for å overleve framtidens klimaendringer.
– Forskningen vår viser to ting. For det første at det spesielt er langsomme dyregrupper som har størst risiko for å dø ut under klimaendringene de neste 100 årene. Det skyldes at de ikke er så flinke til å flytte på seg når klimaet endrer seg.
– For det andre har historiske klimaendringer hatt stor innflytelse på hvordan dyrelivet ser ut i dag, forteller Brody Sandel fra Aarhus universitet. Sandel er post.doc. på et tverrfaglig prosjekt ledet av biologiprofessor Jens-Christain Svenning og informatikkprofessor Lars Arge.
Den siste istiden gikk hardt utover de langsomme dyrene
Når klimaet endrer seg, må dyr ofte flytte på seg for å overleve. De som ikke beveger seg raskt nok, risikerer å lide klimadøden.
Under fortidens kuldeperioder, som den siste istiden for 21 000 år siden, var temperaturen nesten ti grader lavere enn i dag. Mange dyrearter døde ut, spesielt arter som ikke klarte å migrere til varmere himmelstrøk.
Ettervirkningene ser vi fremdeles på utbredelsen av dyrearter i dag.
I Danmark finnes for eksempel nesten ingen unike dyrearter med liten geografisk utbredelse. De gikk til grunne under istidene. De fleste av artene er nylig innvandret fra tilfluktsstedene i Sør-Europa.
Andesfjellene er et godt eksempel på et område hvor det finnes mange dyrearter med liten spredningsevne. Andesfjellene har historisk sett ikke vært rammet av store klimaendringer, og når klimaet endrer seg, kan dyrene flytte opp eller ned. (Foto: iStockphoto)
– Vi kan se at historiske klimaforandringer har enorme konsekvenser for utbredelsen av dyrearter i dag. I områder med store klimatiske svingninger, som for eksempel Danmark, er det en svært liten andel av arter med liten geografisk utbredelse, som ofte har dårlig spredningsevne, forklarer Sandel.
Heller en fugl enn en salamander
Når klimaet endrer seg, er det bedre å være en fugl eller en flaggermus, som kan bevege seg raskere til andre områder, enn en frosk, som er bundet til et bestemt vannhull.
Dessuten har utformingen av landskapet stor betydning. Hvis en dyreart lever i et fjellrikt område, er det kortere avstand til varmere luftlag – dyrene kan bare bevege seg litt ned fjellsiden for å få det varmere.
I Danmark er landskapet flatt og har et temmelig ustabilt klima, historisk sett. Derfor er det bedre å være fugl enn salamander i Danmark. Under klimaendringen de neste 100 årene kan fuglene relativt fritt bevege seg ut av landet, mens den geografisk bundne salamanderen bare kan håpe på det beste. Det flate landskapet gjør nemlig at det er forholdsvis store avstander til temperaturer som er bare en enkelt grad høyere eller lavere.
Endringshastigheten har betydning for dyrenes overlevelse
Annonse
Selv om det ikke er særlig sannsynlig at vi får temperatursvingninger på ti grader, som i istiden, må vi være oppmerksomme på farten klimaet endrer seg med.
– Hastigheten er den avgjørende faktoren for hvor raskt en art må bevege seg. Hvis vi ser på klimaendringene de siste 21 000 årene, er det store forskjeller i temperaturer. Men hvis vi ser på de neste hundre årene, så vil de årlige temperaturforskyvningene bli minst like store, forklarer Sandel.
Forskerne har sett på forskjellige områder rundt omkring i verden og studert dyrelivet – sett i forhold til hvor store og raske temperatursvingningene har vært.
De fant ut at områder med små temperaturforskyvninger, som for eksempel Amazonas, har større artsrikdom av dyr med liten geografisk utbredelse, i motsetning til områder som for eksempel Nord-Europa. Disse effektene er størst for dyregrupper med dårlig evne til å migrere.
I både Amazonas og Vest-Afrika lever det mange dyr med liten geografisk utbredelse. De vil være i en alvorlig fare når temperaturen i området stiger.
– Utbredelsen av dyrelivet blir avgjort av klimaet. I områder hvor klimaendringene blir størst, vil dyr med dårlig spredningsevne stå i fare for å dø ut, avslutter Sandel.
