Hullet i Ozonlaget slik det så ut i oktober 2013. Det er ikke konstant, og det forsvinner mellom desember og september, før syklusen starter på ny.  (Bilde: NASA)
Hullet i Ozonlaget slik det så ut i oktober 2013. Det er ikke konstant, og det forsvinner mellom desember og september, før syklusen starter på ny. (Bilde: NASA)

Ozonlaget plages fortsatt

En spesiell gass kan true det livsviktige laget og kan føre til at det tar lengre tid å tette hullet.

Publisert

Oppdagelsen av hullet i ozonlaget er en av menneskehetens store suksesshistorier i klimasammenheng.

KFK-gasser, blant annet, som ble brukt i sprayflasker, kjøleskap og lignende, ble pekt ut som årsaken, og Montreal-protokollen ble underskrevet i 1987.

Denne avtalen skulle beskytte ozonlaget, og førte til utfasingen av de skadelige gassene. Dette betyr ikke at hullet ble tettet over natten, det ble bare ikke skapt mer skade. I fjor kom det en studie som viste at hullet over Antarktis har begynt å tette seg igjen, og at det vil være helt borte etter 2050 en gang.

Men det kan være noen skår i gleden. Diklormetan er et annet kjemisk stoff som kan skade ozonlaget, og det er ikke regulert av Montreal-protokollen.

En ny studie i Nature Communications hevder at diklormetan-nivåene i atmosfæren stiger raskt. Hvis dette fortsetter, kan det være nok til å sakke rekonvalesens betydelig, ifølge forskerne.

Men hvor kommer dette stoffet fra?

Løsemiddel

Diklormetan blir brukt i mange forskjellige industrier, og det er et godt løsemiddel. Det brukes i produksjonen av andre kjemiske stoffer.

Mellom 2004 og 2014 ble det dobbelt så mye diklormetan i atmosfæren, ifølge forskerne.

Akkurat hvorfor det øker og hvor det kommer fra er de ikke sikre på. Forskerne hevder at veksten er størst i Asia, og spesielt fra India og de omkringliggende landene.

Forskerne har laget en modell som ser på hvordan diklormetan-utslippene vokser og påvirker ozonlaget.

Polområdene

Diklormetanen skader ozonlaget over polområdene mest, ifølge modellen. Hvis utslippene slutter å vokse, og holder seg på 2016-nivået, vil det fortsatt ta fem ekstra år før hullet er borte.

Hvis utslippene fortsetter å øke, og det ikke blir innført noen reguleringer, mener forskerne at hullet ikke er tett før etter 2095 en gang.

Dette er ikke det eneste stoffet som skaper hodebry for ozonlaget, selv om det altså går riktig vei.

I 2014 advarte NASA-forskere mot urapporterte, store utslipp av karbontetraklorid som også er en ozonødelegger.

Referanser:

Hossaini mfl: The increasing threat to stratospheric ozone from dichloromethane. Nature communications, juni 2017. DOI: 10.1038/ncomms15962