Global oppvarming har i flere tiår fått havisen i Arktis til å smelte. Men på midten av 2000-tallet kom den overraskende nyheten om at isdekket i Antarktis derimot så ut til å ekspandere etter å ha vært stabilt i mange år.

Nå viser ny forskning at økningen er mindre enn det som framgår fra rapportene i FNs klimapanel fra 2013.

Forskere fra Scripps Institution of Oceanography i San Diego har funnet en feil i måten data fra satellitter har blitt bearbeidet på.

Feil i algoritme

I 2007 ble en algoritme oppdatert for å bearbeide data fra satellitter. Det endret bildet av den antarktiske havisen dramatisk. Det ser i stedet ut til at veksten har vært jevn og rolig gjennom flere år.

Den nye studiens hovedforfatter, førsteamanuensis Ian Eisenman, forteller følgende i en e-post:

- Studien vår viser at oppdateringen i den såkalte Bootstrap-algoritmen skapte store endringer i tendensen i data for den antarktiske havisen. Det innebærer at noe må være feil, enten i den gamle eller nye versjonen av algoritmen.

Oppdagelsen er nylig offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Cryosphere.

– Alt er korrekt nå

Klimaforskeren som ivaretar datasettet over isen i Antarktis, og dermed også Bootstrap-algoritmen, heter Josefino Comiso og arbeider ved Nasa Goddard Space Flight Center. Han forteller til Livescience at han er sikker på at den nåværende versjonen av algoritmen er korrekt, og at han ved et uhell la inn en feil i algoritmen da han oppdaterte den i 1991.

Det betyr ifølge Comiso at dataene som ble brukt i den nyeste klimarapporten, fra 2013, likevel er korrekte.

– Feilen er allerede korrigert, og utvidelsen av isen har blitt bekreftet av andre forskningsgrupper som bruker andre teknikker, forteller Comiso.

Feil i klimarapport

Det store problemet med feilen er at det har blitt brukt i FNs store klimarapporter fra 2007 og 2013.

I 2007 viste rapporten at havisdekket var stabilt og hadde vært det fra 1979 til 2005. I 2013 viste den nye rapporten imidlertid at isdekket hadde økt i størrelse med 16 500 kvadratkilometer i året i perioden 1979 til 2012.

Flere forskere mente det skyldes en massiv økning, men det trodde ikke Ian Eisenman på.

– Da vi så på hvordan tallene hadde endret seg, så det feil ut, så vi bestemte oss for å finne ut årsaken, sier Eisenman.

Samkjører data fra flere kilder

Ian Eisenman bestemte seg for å se nærmere på den måten dataene blir samlet inn på.

Når forskere skal samle inn data om havis, må de ofte innhente data fra forskjellige satellitter. Hver av dem fungerer på ulike måter og er utstyrt med forskjellige instrumenter. Det kan for eksempel være mikrobølgesensorer som kan se forskjeller på hvit is og mørkt hav.

For å samkjøre data bruker forskerne algoritmer som spleiser data til ett stort sett. En av de mest brukte kalles Bootstrap-algoritmen.

Bootstrap-algoritmen ble oppdatert i 2007, og Ian Eisenman bestemte seg for å la hele datasettet bli bearbeidet av først versjon en og deretter versjon to.

– Vi fikk markant ulike resultater med de to versjonene, forteller Eisenman.

Ikke dramatisk endring

Undersøkelsen viste at én Bootstrap versjon ga en stigning i havis på 14 100 kvadratkilometer i året. Det er tett på tallet i klimarapporten fra 2013.

Men i den forrige klimarapporten var tallet langt lavere, bare 5600 kvadratkilometer i året, fordi man hadde brukt den forrige versjonen av algoritmen.

– Det meste av endring kan altså tillegges endringen i algoritmen og ikke en faktisk økning, forklarer Eisenman.

Paradokset forsvinner ikke

Poul Holland forsker på havisdekke ved Cambridge University. Til Nature sier han at det er «fantastisk vitenskapelig årvåkenhet».

Holland mener imidlertid at den ikke tar opp det mest interessante spørsmålet: Hvordan Antarktis kan miste store mengder ismasse, samtidig med at det dekker stadig større områder.

– Vi må forklare at isen omkring Antarktis kan bre seg i en verden som blir varmere, sier Holland.

Referanse:

I. Eisenman m.fl.: A spurious jump in the satellite record: has Antarctic sea ice expansion been overestimated? Cryosphere, doi:10.5194/tc-8-1289-2014 (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.