Iskjernen viser hvordan været i Antarktis har endret seg gjennom de siste 68 000 årene.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En forsker står ved siden av en iskjerne fra Vest-Antarktis. Hver av de horisontale strekene i iskjernen representere ett års snøfall. I alt dekker iskjernen 68 000 år klimahistorie. (Foto: Kendrick Taylor/Desert Research Institute)
Antarktis – et kontinent med store forskjeller:
Betegnelsene Vest- og Øst-Antarktis er litt misvisende. Står man på Sørpolen, er alle deler av Antarktis mot nord.
Geologisk sett er Øst-Antarktis den delen av kontinentet som er hevet på et platå, mens Vest-Antarktis ligger lavere.
Det gjør også at kontinentet påvirkes ulikt av den globale oppvarmingen. Siden 1958 har temperaturen på Vest-Antarktis steget med 2,4 grader celsius, noe som er tre ganger så mye som jordens gjennomsnitt. På Øst-Antarktis er temperaturen «bare» steget med 0,5 grad.
I Vest-Antarktis snør det ofte. Derfor er detaljgraden i iskjernene utrolig høy. I Øst-Antarktis snør det ikke like mye, men til gjengjeld er det langt kaldere, noe som gjør at snøen er mindre sårbar overfor oppvarming.
Derfor kan man få høy detaljgrad ut av iskjerner på Vest-Antarktis, mens man fra Øst-Antarktis kan få iskjerner som strekker seg opp mot 800 000 år tilbake i tid.
Hvis isen smelter i Vest-Antarktis kan vannstanden i verdenshavene stige med seks meter.
Det er derfor ikke så rart at forskere gjerne vil forstå de klimabetingelsene som avgjør isens skjebne på det frosne kontinentet.
Det får forskerne nå en mulighet til å studere ved hjelp av en 3,5 kilometer lang iskjerne som isforskere fra blant annet Københavns Universitet har boret opp av Vest-Antarktis.
Iskjernen gir forskerne en helt ny grad av detaljinnsikt når det gjelder klimaet de siste 68 000 årene.
Denne kunnskapen kan forskere bruke til å forstå hvordan klimaet i dag og i fremtiden vil påvirke isen på Antarktis, og dermed også hvor mye og hvor raskt vannet i verdenshavene vil stige.
– Vest-Antarktis har like mye is som Grønland. Samtidig er det i mer direkte kontakt med havet og derfor mer følsomt for endringer i havtemperatur. Den nye iskjernen gir oss et fantastisk innblikk i klimafortiden i dette området.
– Det kan vi koble til resten av kloden og dermed lage bedre modeller for hvordan klimaet vil påvirke isen og vannstanden i fremtiden, forteller førsteamanuensis Trevor James Popp fra Københavns Universitets Niels Bohr Institut, Center for Is og Klima.
Studien av iskjernen er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Iskjernen er unik
Iskjernen er det første av sitt slag som forteller historien om Vest-Antarktis i detalj.
Tidligere iskjerner fra området har vært tatt ut for tett på havet og med helt andre formål. Iskjerner fra Øst-Antarktis kan heller ikke brukes. De representerer et helt annet klima, et platå over havets overflate. Vest-Antarktis hviler derimot på en berggrunn under havets overflate.
Derfor fyller den nye iskjernen et hull i forskernes kunnskap.
68 000 års klimahistorie
Den 3,5 kilometer lange iskjernen er dannet av snøfall som fra år til år har bygget centimeter etter centimeter på kontinentets isdekke.
I snøen finner man informasjon om den luften som snøfnuggene er falt ned gjennom. Det gjør at forskerne kan analysere og årstallsbestemme hvert enkelt lag av iskjernen.
Dermed kan de finne ut hvordan temperaturen har vært, hvor høyt CO2-innholdet og metaninnholdet i atmosfæren har vært, og hvor stor del av havet omkring Antarktis som har vært dekket av is.
Det betyr også at forskerne kan se årlige skift i klimaet.
– Det er fantastisk og svært lærerikt å kunne se hvordan ting endrer seg fra år til år, sier Trevor James Popp begeistret.
Annonse
Kan analysere hendelsesforløp
Detaljgraden i iskjernen er så god at forskerne blant annet kan avgjøre om høna eller egget kom først – så å si.
– Når vi ser på klimaet over store tidsperioder uten høy detaljgrad, kan det være vanskelig å se om for eksempel CO2-innholdet i atmosfæren steg før temperaturen gjorde det. Uten detaljene ser det ut som om det samtidig. Den nye iskjernen gjør det mulig å skape et hendelsesforløp hvor vi kan se på hva som skjedde først, forklarer Popp.
Hendelsesforløpet for utgangen av den siste istiden viser blant annet at avsmeltingen skjedde 2000 år tidligere enn hittil antatt, og at spesielt havets temperatur og tap av isdekke i havet omkring Antarktis var viktige faktorer, ettersom de kom før mesteparten av avsmeltingen.
Viktig for global forståelse
Forståelse av drivkreftene bak det antarktiske klimaet er ikke bare relevant for klimaet på Antarktis og jordens sørlige halvkule.
Gjennom dypshavstrømmer flyter vann fra havet omkring Grønland hele veien ned gjennom Atlanterhavet for igjen å komme opp til overflaten ved Antarktis.
Denne koblingen av klimaet i nord og sør er kompleks, og det er mange faktorer som påvirker hverandre.
Samspillet mellom faktorene vil forskerne gjerne kunne forstå og bruke i klimamodeller som skal forutsi framtidens klima, vannstand, isdekke med mer.
Det bringer den nye iskjernen dem tettere på å kunne.
– Når vi lager modeller, kalibrerer vi dem med data fra både fortiden og nåtiden. Det er klart at jo bedre dataene er, desto bedre blir modellenes spådommer. Derfor er disse detaljerte iskjernedataene selvfølgelig svært interessante, forteller Popp.
