Statoils anlegg på Melkøya er ett av to i Norge som driver med fangst og lagring av CO2 i stor skala. Melkøya ligger utenfor Hammerfest og er mottak for naturgass fra Snøhvit-feltet. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB scanpix)
Karbonfangst brer om seg – to nye «månelandinger» i år
I alt 15 anlegg for fangst og lagring av CO2 i stor skala er nå i drift. USA og Canada leder an med de største prosjektene.
Antall såkalte CCS-anlegg er doblet siden 2010, og ytterligere sju anlegg vil trolig starte opp i 2016 eller 2017, viser en ny rapport fra Global CCS Institute.
De 15 anleggene som er i drift i dag, sørger til sammen for fangst og lagring av 28 millioner tonn CO2 hvert år – noe som tilsvarer omtrent halvparten av Norges utslipp av klimagasser. Mengden vil trolig øke til 40 millioner tonn CO2 i året i løpet av 2017.
To nye anlegg i år
Til og med Saudi-Arabia har nå fått sin «månelanding», viser rapporten fra Global CCS Institute.
Uthmaniyah-anlegget i Saudi-Arabia startet opp i år og har kapasitet til fangst og lagring av rundt 800 000 tonn CO2 i året. CO2-en injiseres i oljeformasjoner for å gjøre det mulig å utvinne mer olje enn man ellers kunne gjort.
Også Canada fikk et nytt anlegg i drift i år. Quest-anlegget ligger i Alberta og har en kapasitet på om lag 1,1 millioner tonn CO2 i året.
Flest anlegg er det derimot USA som har, med Shute Creek og Century Plant som de klart største. I alt sju CCS-anlegg er i drift i USA i dag, og tre nye anlegg er på vei.
Norge alene i Europa
I 2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) det han kalte den rødgrønne regjeringens «månelanding», et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad. Men prosjektet ble skrinlagt i 2013, og siden har det vært i det blå hvordan Norge skal nå klimaforlikets mål om å få et slikt anlegg i drift innen 2020.
Men Norge driver faktisk med fangst og lagring av CO2 i stor skala – og det som det eneste landet i Europa, ifølge Global CCS Institute.
Norge renser CO2 fra naturgassen som produseres på både Sleipner-feltet og Snøhvit-feltet. I stedet for å slippe gassen ut i atmosfæren, lagres den i formasjoner dypt under havbunnen. Hvert år fanges og lagres rundt 1,9 millioner tonn CO2 på denne måten.
Verden trenger mer
Det internasjonale energibyrået (IEA) har tidligere beregnet at verden trenger fangst og lagring av 4 milliarder tonn CO2 i året innen 2040 hvis det skal la seg gjøre å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.
Det betyr at mengden må bli 100 ganger så stor som det nivået som er ventet i 2017.
– CCS vil spille en avgjørende rolle i den miksen av teknologi som trengs for å nå togradersmålet, fastslår Brad Page, administrerende direktør i Global CCS Institute.
Han tror CCS vil bli spesielt viktig i Asia, hvor det er ventet at klimautslippene vil fortsette å øke kraftig i årene som kommer.