- Tidligere har vi sagt at det ikke er umulig dyrt. I dag kan jeg gå lenger og slå fast at det er rasende billig, det er nærmest gratis, sa utvalgsleder Jørgen Randers da han la fram det regjeringsoppnevnte utvalgets enstemmige innstilling tirsdag.

- Folk flest kan stort sett leve akkurat som før, konkluderer Randers.

- I tillegg er det helt nødvendig å gjennomføre slike utslippskutt, la han til, og viste til at CO2-konsentrasjonen i atmosfære nå er den høyeste på 450.000 år.

En rekke land har konkludert med at utslippene må ned med 50 til 80 prosent i løpet av noen tiår, dersom verden skal ha håp om å unngå farlige, menneskeskapte klimaendringer.

- Vil følge opp

Miljøvernminister Helen Bjørnøy lovte at regjeringen vil følge opp, og viste til at flere av forslagene allerede er tatt inn i Soria Moria-erklæringen.

- Norge er et rikt land, og vi har et spesielt ansvar for å gjøre vår del av jobben, sa Bjørnøy da hun fikk overlevert innstillingen.

Hun antydet også at regjeringen kan komme tilbake med en langsiktig målsetting om kutt i utslipp av klimagasser i tråd med utvalgets anbefalinger.

Kjent teknologi

Dersom utslippsøkningen fortsetter som nå, vil de øke med rundt 40 prosent innen 2050. Utslipp fra kraftproduksjon, det vil si gasskraftverk, står for den største økningen, sammen med transportsektoren.

Men det er fullt mulig å snu økningen til en kraftig nedgang, mener utvalget, som stort sett bygger sine forslag på eksisterende, kjent teknologi. De grunnleggende tiltakene er en permanent klimavettkampanje, og en sterk satsing på utvikling av klimavennlig teknologi.

CO2-lagring

Lagring av CO2 fra gasskraftverk og andre store punktkilder er helt påkrevd, og må være med fra første gasskraftverk. Her bør staten i første omgang ta regningen, mener utvalget.

- Det vil ta for lang tid å vente til det er etablert en verdikjede der CO2 brukes som trykkstøtte i oljebrønner. Det er viktig å komme i gang raskt, sier Randers.

I tillegg er det mulig å kutte utslippene fra transportsektoren drastisk gjennom overgang til lav- og nullutslippskjøretøyer.

Skjerpede bygningsstandarder og krav til klimavennlig oppvarming av boliger er blant andre foreslåtte tiltak, sammen med vindmøller til havs og andre nye fornybare energikilder.

Utvalget mener at mange av forslagene kan gjennomføres allerede i denne stortingsperioden.

Politisk styring

I klimapolitikken har det til nå vært sterk tro på bruk av markedsmekanismer som kvotehandel og CO2-avgifter. Flere av utvalgets forslag krever klare politiske vedtak og reguleringer, for eksempel om energikrav til bygninger og transportmidler.

- Vi har ikke mistet troen på markedet. Men politikerne må hjelpe til gjennom regelverk og reguleringer, for å få de nødvendige endringene til å skje innen rimelig tid, sier Randers, som til daglig er økonomiprofessor ved Handelshøyskolen BI.

Helen Bjørnøy viste til at regjeringen neste år vil komme med regler for energieffektivitet i nybygg. Om de vil inneholde et endelig farvel til panelovnene som oppvarmingskilde ville hun foreløpig ikke svare på.

(©NTB)