Grav ned global oppvarming

På den store klimakonferansen i København la en forsker frem en ny idé til hvordan man kan fjerne CO2 fra atmosfæren. Ideen er å begrave trær i kasser under jorden.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Muligheter i tropene

Potensialet for å begrave trær er størst for de tropiske regnskogene (4,2 GtC/år), fulgt av de tempererte skogene (3,7 GtC/året), mens det er minste å hente i de såkalte boreale skogene, som finnes på klodens nordlige områder (2,1 GtC/år).

Fell en skikkelig bunke trær og sørg for å samle opp alt dødt trevirke fra skogbunnen. Grav deretter hele sulamitten ned i jorden i en lufttett kasse.

Den strategien kan være med på å holde atmosfærens innhold av karbondioksid så lavt at klimaet ikke kommer ut av kontroll.

Det forslaget fremsatte førsteamanuensis Ning Zeng fra The Departement of Atmospheric og Oceanic Science, University of Maryland i USA, under et foredrag på den internasjonale klimakonferansen som nylig ble holdt i København.

Her troppet 2000 klimaforskere fra hele verden opp for å diskutere global oppvarming.

− For å redusere klimaendringene trenger vi mange strategier som til sammen kan holde atmosfærens konsentrasjon av karbondioksid under det farlige nivået, og her har dere et forslag til hvordan det kan gjøres, poengterer Ning Zeng.

Ideen er å fjerne CO2

Ideen med de begravede trærne hører inn under den kontroversielle tankegangen «geoengineering», som går ut på å finne opp metoder for å fjerne karbondioksid fra atmosfæren.

Akkurat nå kjemper politikere og forskere for å redde oss fra en klimakatastrofe, og alle bestrebelser går ut på å redusere utslippene våre av drivhusgasser til atmosfæren. 

Stadig flere forskere frykter imidlertid at vi er for sent ute, og de prøver derfor å finne metoder for å redusere atmosfærens innhold av karbondioksid her og nå, slik at vi unngår en klimakatastrofe.

Temaet «geoengineereing» hadde under konferansen fått sitt eget konferanselokale, hvor klimaforskere hele dagen diskuterte perspektivene i sine ideer − og her hørte Ning Zengs forslag så absolutt til et av de mer kreative og kontroversielle.

Søppelfyllinger satte ham på sporet

Ideen med de begravede trærne kom til ham for noen år siden, mens han og hans studenter diskuterte et mysterium: Av en eller annen grunn var atmosfærens innhold av karbondioksid over USA ikke så høyt som den burde være.

En av studentene foreslo at forklaringen kunne være landets utallige søppelfyllinger virket som en slags gigantiske karbon-lagre.

Mange av de tingene som kastes, inneholder nemlig store mengder karbon, men i og med at de typisk bruker tiår på å gå i oppløsning, blir ikke karbonet levert tilbake til atmosfæren.

Etter å ha regnet litt på det, slo Zeng imidlertid raskt fast at søppelfyllingenes lagringseffekt var temmelig begrenset. Men forslaget fikk ham til å stille spørsmålet − hva hvis man kunne lagre de store mengdene karbon som finnes i treverk?

Stopper naturens syklus

Hver gang et nytt tre vokser opp, tapper det karbondioksid fra atmosfæren. Treet bruker stoffet til å produsere karbohydrater ved en prosess som kalles fotosyntese.

Så lenge treet lever, er karbonet fra atmosfæren lagret i organismen. Først i det øyeblikket treet dør og råtner opp i skogbunnen, frigis karbonet igjen til atmosfæren, hvor det blandes med oksygen og blir til karbondioksid.

Ideen er derfor svært enkel: Sørger man for å hele tiden samle opp de døde trærne fra skogbunnen og pakke dem ned i hermetisk lukkede kasser under jorden, kan man ifølge Zeng trekke ut store mengder karbon av naturens eget kretsløp.

Og sper man på med en passelig mengde trær som felles, vil man − i hvert fall for en periode − kunne holde atmosfærens mengde av karbondioksid nede under et kritisk nivå.

Det gir politikerne mer tid til å redusere den menneskeskapte drivhuseffekten, og dermed finne en permanent løsning på problemet.

Skogbunnen bugner av råtnet tre

Ifølge forskerens beregninger finnes det akkurat nå omkring 65 gigatonn karbon lagret på verdens skogbunner i form av dødt tre. Dette vil kunne ryddes av veien, noe som vil fjerne omkring 10 gigatonn karbon i året.

Går man drastisk til verks, kan man eventuelt spe på med å felle og begrave levende trær.

"Hvor er jeg nå?"
"Hvor er jeg nå?"

Og begraver man halvparten av den mengden trær som vokser hvert år på en slik måte at det ikke råtner, så vil man fjerne tilstrekkelig med CO2 fra atmosfæren til å kompensere for den menneskeskapte drivhuseffekten.

Basert på opplysninger fra USAs trevirkeindustri, vil det koste omkring 14 dollar per tonn C02 eller 50 dollar per tonn karbon, noe som er en betydelig lavere pris enn for den såkalte CO2-lagringen, hvor man fyller store hulrom i jorden, som for eksempel tomme oljelagre, med karbondioksid.

− Kostnadene er så lave fordi man utnytter den naturlige fotosyntesen til å tappe atmosfæren for CO2. Teknikken er lavteknologisk, kan brukes over alt, er sikker, og kan stoppes på et hvilket som helst tidspunkt, og passer derfor til å bli tatt i bruk i stor skala, konkluderer Ning Zeng.

Avviser kritikk

Zeng understreker at man ikke skal være redd for at gravemaskiner slipper ut mer CO2 enn det som blir lagret, for ifølge Zeng er gravemaskinenes bidrag ingenting i forhold til det man rydder unna.

− Skulle en ha lyst til det, står det en fritt for selv å grave hullet ved håndkraft − en annen mulighet er å lagre treet i lufttette skur på jordoverflaten, som heller ikke koster noe på CO2-kontoen, avslutter han.

Selv om Zengs idé er temmelig ny, så møter den imidlertid allerede motstand. Flere kritikere påpeker at det råtnende trevirket i skogbunnen har betydning for skogens egen syklus og gir næring til andre planter og dyr. Men den kritikken avviser Zeng.

For det første er det bare for en midlertidig periode, inntil man har fått redusert utslippene våre av CO2. For det andre er det ikke meningen at man skal fjerne alt det råtnende trevirket, men bare deler av det. Og det er det også tatt høyde for i beregningene, sier han.

Lenker

Klimakonferansen Climate Change 

Ning Zengs egen hjemmeside

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.