Global oppvarming utsatt

Det er godt mulig at vi er midt inne i en 20-års periode hvor den globale temperaturen ikke vil klatre oppover på gradstokken.

Publisert

Målingene viser at den globale temperaturen ikke har steget nevneverdig det siste tiåret.

Nå antyder en ny studie at det kanskje ikke blir noen temperaturstigning det neste tiåret heller.

Kurvene fra FNs klimapanel (IPCC) har imidlertid hele tiden pekt oppover.

I den siste klimarapporten sa IPPC at det ville bli rundt 0,2 grader varmere per tiår de neste 20 årene, med realistiske utslipp av drivhusgasser.

Betyr det at vi ikke kan stole på klimapanelet?

Nei, mener klimaforskere, for IPCCs klimascenarier har en helt annen tidsskala.

En periode med utflating av temperaturkurvene ligger innenfor marginene for usikkerhet og naturlig variasjon, som IPCC hele tiden har tatt høyde for.

Dermed kan det bli mer fokus på de skraverte feltene som pakker inn grafene i klimascenariene - og som representerer usikkerhet og naturlig variasjon.

Ny datamodell

Det er en ny datamodell fra tyske forskere som viser at naturlige klimafaktorer kan gi en avkjølende effekt på kloden i årene som kommer.

Dette kan oppveie effekten av mer drivhusgasser i atmosfæren, slik at kloden holder seg på noenlunde samme middeltemperatur de neste årene.

"Den grønne kurven viser de tyske forskernes prognoser for den globale middeltemperaturen, sammenlignet med observasjoner (rødt) og prognoser som ikke har tatt i bruk data om havsirkulasjon (svart). Differansen mellom den svarte og grønne kurven viser at global oppvarming blir betydelig mindre når havdataene er tatt med for den perioden vi er inne i nå, men at temperaturen rundt 2025 blir som forventet.(Illustrasjon: IFM-GEOMAR)"
"Den grønne kurven viser de tyske forskernes prognoser for den globale middeltemperaturen, sammenlignet med observasjoner (rødt) og prognoser som ikke har tatt i bruk data om havsirkulasjon (svart). Differansen mellom den svarte og grønne kurven viser at global oppvarming blir betydelig mindre når havdataene er tatt med for den perioden vi er inne i nå, men at temperaturen rundt 2025 blir som forventet.(Illustrasjon: IFM-GEOMAR)"

Det er mekanismene bak golfstrømsystemet som bidrar med den avkjølende effekten i den nye modellen.

De tyske forskerne mener imidlertid at den globale temperaturen vil begynne å stige raskt igjen senere.

Svinger langsomt

Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO) er navnet på en naturlig syklus for havsirkulasjon, som henger tett sammen med strømmene som frakter varme fra tropene i Atlanterhavet til Europas kystområder.

Forskerne har ikke så god kunnskap om hvorfor AMO svinger, men syklusen har en tidsperiode på rundt 60-80 år.

- Når styrken av denne sirkulasjonen er spesielt sterk, føres mye varme fra tropene og nordover. Det fører til at temperaturen i Nord-Amerika og Europa stiger, forklarer Helge Drange ved Bjerknessenteret i Bergen.

- Når styrken av dette systemet er svekket, vil den nordgående varmetransporten gå ned, og temperaturen faller, sier han.

Modellen de tyske forskerne har kjørt, inneholder data om hvor vi befinner oss i dag i forhold til styrken på denne havsirkulasjonen, og hvorvidt varmetransporten vil øke eller avta de nærmeste årene.

De mener modellen er i stand til å simulere havsirkulasjonen i en tiårsperiode, og har kjørt simuleringen fra og med år 2000. Grafene viser at avkjølingen på grunn av havirkulasjonen utligner oppvarmingen på grunn av økt drivhuseffekt i denne perioden.

Havets minne

- Resultatene indikerer at havsirkulasjonen vil avta over de nærmeste 10 årene. Det betyr at havet vil gi fra seg mindre varme til atmosfæren, slik at temperaturutviklingen globalt vil flate ut, sier Drange.

"Observert global middeltemperatur. (Illustrasjon: Climate Research Unit, University of East Anglia, UK)
"Observert global middeltemperatur. (Illustrasjon: Climate Research Unit, University of East Anglia, UK)

 - Det er minnet til havet man prøver å fange opp. Varmen i atmosfæren er ingenting å nevne i forhold til varmen som lagres i havet, sier Drange.

- Endringer av havstrømmene vil sørge for store omfordelinger av varmen i atmosfæren, hvor havet enten vil ta opp eller frigjøre varme til atmosfæren, sier han.

Det samme sirkulasjonssystemet kan være med på å forklare hvorfor temperaturen steg tidlig på 1900-tallet, mens den begynte å gå ned igjen på 1940-tallet.

- Kanskje ikke forventet

Frem til i dag har beregninger av fremtidige klimaendringer - som i IPCC-rapportene - kun tatt hensyn til endringer i sammensetningen av gasser i atmosfæren.

- Denne strategien er passende for langsiktige klimaendringer, som prognoser for slutten av dette århundret, skriver Leibniz Institute of Marine Sciences (IFM-GEOMAR) i en pressemelding.

- Men for å forutsi kortsiktige utviklinger over det neste tiåret, trenger modellene tilleggsinformasjon om naturlig klimavariasjon, spesielt knyttet til havstrømmene.

- En av beskjedene fra vår undersøkelse er at på kort sikt, kan vi se endringer i den globale middeltempreaturen, som man kanskje ikke forventer ut fra rapportene fra IPCC, sier Noel Keenlyside, studiens hovedforfatter, til BBC.

Beregningene han har gjort sammen med sine kolleger skiller seg fra andre klimamodeller for de neste 15-20 årene. Etter det møtes kurvene igjen.

"Observert global middeltemperatur og prognoser ut fra forskjellige scenarier, hentet fra IPCCs klimarapport fra 2007. Ingen data om havet ble brukt i disse modellene. (Illustrasjon: IPCC)"
"Observert global middeltemperatur og prognoser ut fra forskjellige scenarier, hentet fra IPCCs klimarapport fra 2007. Ingen data om havet ble brukt i disse modellene. (Illustrasjon: IPCC)"

 - På lang sikt er det strålingspådrivet som dominerer. Men det er viktig at politikere oppfatter dette mønsteret, sier Keenlyside.

- Bare så det er helt klart, vi sier ikke at klimaendringene ikke vil være så store som man har trodd, sier medforfatter og professor Mojib Latif fra IFM-GEOMAR.

Vanskelig

Mangel på data har gjort det vanskelig å gjøre slike beregninger tidligere.

For eksempel begynte ikke forskerne å legge ut drivende bøyer systematisk før de siste årene, for å se hvordan havsirkulasjonen endrer seg.

Dataene er fortsatt ikke bra nok, så det er en del usikkerhet knyttet til den nye modellen også.

Denne typen beregninger er altså noe helt nytt på klimaforskningsfeltet. Tidligere er det bare gjort én lignende studie, ved Hadley-senteret i Storbritannia. Den ble publisert i tidsskriftet Science i 2007.

- Den viste at den globale temperaturen ville flate ut til og med 2009, og så øke igjen, sier Drange.

Han mener det kan bli viktig for mange samfunnssektorer å vite mer konkret hvordan klimaet vil utvikle seg de neste 10 årene.

Ligner værvarsling

- Dette er en øvelse som ligner på værvarsling. Man er avhengig av å beskrive tilstanden i havet fram til i dag. Det gjør ikke IPCC i dag i det hele tatt, sier Drange.

Han forteller også at den neste klimarapporten fra IPCC, som sannsynligvis kommer i 2013, vil inneholde denne typen modeller.

- Ingen modeller fra den forrige IPCC-rapporten inkluderte observasjoner når de ble kjørt. En værvarslingsmodell er helt avhengig av korrekt beskrivelse av været i dag, for å kunne si noe om været i morgen.

- Det er akkurat det tyskerne gjør – de bruker observert havtemperatur til å tilpasse modellen det klimaet vi har i dag – det er en slags klimaværvarsling.

- Vil være fantastisk

Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret håper at det blir mulig å lage 10-årsprognoser for klimaet.

- Greier vi å lage 10-årsprognoser er det fantastisk. Det greier vi ikke per i dag, sier han.

Sorteberg påpeker at de tysker forskernes modellkjøring viser en utflating av temperaturutviklingen frem til 2010, men at grafen deretter begynner å stige igjen.

- Dette demonstrerer riktignok at vi ikke kan se bort ifra at det blir null oppvarming det neste tiåret, sier han.

Bedre scenarier og prognoser

Det kan føre til enda bedre klimamodeller.

- Modellene har blitt bedre fra 1990 til den fjerde rapporten som kom i fjor. Det som vil være nytt med de neste modellene som kommer, er at de vil inkludere for eksempel havets opptak av CO2, og hvordan landjorda enten tar opp eller frigjør CO2, sier Drange.

"Temperaturutviklingen fra 1979, det vil si for perioden med satellittobeservert temperatur til og med januar 2008."
"Temperaturutviklingen fra 1979, det vil si for perioden med satellittobeservert temperatur til og med januar 2008."

 - Det er snakk om tilbakekoblingsmekanismer via karbonsyklusen, mer avanserte beskrivelser av kjemien i atmosfæren, av partikler og aerosoler som påvirker skydannelse.

- Det er et omfattende utviklingsarbeid som pågår foran den neste rapporten, sier Drange.

El Niño og La Niña

Et annet naturfenomen som gir en godt kjent naturlig klimavariasjon, er El Niño og La Niña. Dette fenomenet forekommer langs ekvator i Stillehavet.

Vi kaller det El Niño når havtemperaturen blir varmere, og La Niña når den blir kaldere.

- Svingningene forekommer typisk hvert 3-7 år, og dette påvirker den globale temperaturen, forteller Drange.

El Niño var for eksempel hovedårsaken til at 1998 var et veldig varmt år globalt sett. Samtidig var La Niña med på å gi en kald vinter i år.

- Alltid visst

Utsettelsen av den globale oppvarmingen kommer ikke nødvendigvis som en overraskelse på klimaforskere, selv om det kanskje virker underlig for offentligheten, som har vent seg til ideen om at den raske temperaturøkningen på 1990-tallet er et permanent fenomen.

- Vi har alltid visst at klimaet varierer naturlig fra år til år og fra tiår til tiår, sier Richard Wood fra Hadley-senteret. Han vurderte den tyske forskningsrapporten for tidsskriftet Nature.

- Vi forventer at global oppvarming vil ligge oppå disse naturlige variasjonene, sier han til BBC.

- Det er som å kjøre fra kysten til fjellene – du kjører gjennom noen hauger og daler før du kommer til toppen, sier Johann Jungclaus fra Max Planck-instituttet for meteorologi i Hamburg.

- Om noen år vil trendene fra begge fenomenene, den menneskeskapte klimaendringen og den naturlige variasjonen, legges sammen og føre til en mye sterkere temperaturøkning, sier han.

- IPCC tar ikke feil

- Effekten av økende drivhuseffekt er veldig liten fra år til år. De naturlige svingningene overgår langt effekten av økt drivhuseffekt, i alle fall for perioder på 10 år – vi må derfor forvente at vi kan ha svingninger, men over tid vil temperaturen stige, sier Drange.

- Så dette betyr ikke at IPCC har tatt feil?

- Nei, dette viser ikke at IPCC har tatt feil. IPCC viser middelutviklingen fra rundt 20 forskjellige modeller. Da blir variasjonene glattet ut.

- Hvis du ser på den grå skyen som er rundt strekene i IPCC-rapporten, ser du at modellene inkluderer variasjonen. For eksempel er det ikke uvanlig å se temperaturer som de vi har hatt fra 1998 og frem til i dag, i modellene, sier Drange.

- Du tror ikke dette vil skape problemer for troverdigheten til klimapanelet?

- Jeg er mer bekymret over at man kan bruke dette som en sovepute. Det er det ingen grunn til, sier Drange.

- Men vil folk skjønne dette?

- Jeg tror folk skjønner at det er variasjoner, og at de for kortere perioder kan og vil overskygge effekten av drivhuseffekten.

- Noe som skjer nå

 - Det er også slik at jeg tror de aller fleste ser at det er noe som skjer nå. Våren kommer tidligere, man får allergiproblemer tidligere på året, breene smelter.

- Kan ikke det også være naturlig variasjon?

- Nå har vi hatt ganske store og kraftige endringer som ikke kan forklares uten å ta med økende drivhusgassutslipp, sier Drange.

- Du tror ikke det kan oppfattes som at man kjøper seg 10 år, fordi temperaturen ikke stiger?

- Det tror jeg egentlig ikke. Modellene til IPCC viser veldig store variasjoner. Og de sier ikke noe om temperaturen i nær framtid. Rundt kurvene er det en skravering - dette er variasjonen i klimaet.

- Tror skraveringen vil øke

Drange tror skraveringen rundt middelverdien vil øke, på grunn av at tilbakekoblingsmekanismer i karbonsyklusen blir inkludert.

- Det kan skape mer usikkerhet, spesielt i forhold til at temperatur kan bli høyere, sier han.

- Når havene blir varmere, vil de ta opp mindre CO2. På et tidspunkt vil landjorden begynne å frigjøre CO2. Det vil forsterke drivhuseffekten. Det er en del modeller som indikerer dette, selv om det er for tidlig å konkludere.

– Min magefølelse er at det er større sannsynlighet for større klimaendringer enn mindre klimaendringer, sier Drange.

- Utfordringer

Han er imidlertid ikke fremmed for at det kan være vanskelig å skjønne disse tingene.

- At det er kommunikasjonsutfordringer her, det er helt sikkert. Men det er ikke sånn at noen finner opp noe nytt for at det skal passe med det man observerer. Det er helt feil, sier Drange.

- Blir det vanskeligere å argumentere for at global oppvarming er en reell trussel nå?

- Det tror jeg egentlig ikke, fordi temperaturen i dag er veldig mye høyere enn den har vært siden målingene startet rundt 1860.

"5-års global middeltemperatur, 1880 til i dag. (Figur: NASA/GISS)"
"5-års global middeltemperatur, 1880 til i dag. (Figur: NASA/GISS)"

 - Hvis du ser på 10-årsmidlene, så er det siste tiåret det klart varmeste tiåret, sier Drange.

- Skummelt

- Det er veldig skummelt at alle forventer at hvert år skal bli et rekordår. Klimaforskere vet at systemet ikke fungerer sånn. Det er mye annet som er viktigere enn CO2 for temperaturutviklingen på korttidsskala, sier Sorteberg.

- Er det noe med forskningsformidlingen som har gjort at vi forventer at det skal bli veldig varmt, veldig fort?

- Noen forskere har vel overkommunisert og noen har underkommunisert, sier Sorteberg.

Han mener det vil oppstå formidlingsproblemer dersom det kommer nok et tiår uten global oppvarming.

- Vi må bare venne oss til at folk tror mest på det de ser utenfor stuevinduet sitt, sier han.

- Det er viktig å vite at IPCC prøver å si hva som er den menneskeskapte biten av klimaendringene, sier Sorteberg.

Det kan komme andre faktorer, som for eksempel et vulkanutbrudd eller endringer på sola, som legger seg oppå dette.

- Det politikere trenger å vite, er hvor viktig er det menneskeskapte pådrivet er, sier Sorteberg.
 

Referanse:

N. S. Keenlyside, M. Latif, J. Jungclaus, L. Kornblueh & E. Roeckner; Advancing decadal-scale climate prediction in the North Atlantic sector; Nature 453, 84-88;1. mai 2008; doi:10.1038/nature06921.

Lenker:

IFM - GEOMAR: Will global warming take a short break?

BBC: Next decade ‘may see no warming’

Telegraph.co.uk: Global warming may ‘stop’, scientists predict

Telegraph.co.uk: Earthlog: Climate change boomerang

Nature (krever abonnement): Climate change: natural ups and downs

Science: (krever abonnement): Mother Nature Cools the Greenhouse, but Hotter Times Still Lie Ahead