Klimatoppmøtet COP 28 har allerede startet opp i Dubai. Fra 30. november og fram til 12. desember møtes representanter fra land over hele verden for å komme til enighet om hvilke tiltak som må til for å nå klimamålene. 

Enkelt forklart, men så enkelt er det ikke. 

De 198 nasjonene som deltar, er alle politisk ulike og er påvirket av klimaendringene på ulike måter. Det er også store forskjeller mellom hvor rike de er, og bak forhandlingene ligger det store konflikter og årevis med historie. 

Dette gjør forhandlingene vanskeligere. Forsker Erlend André Hermansen ved Cicero – senter for klimaforskning kan gi noen forenklede svar på store spørsmål, som forhåpentligvis gjør det litt enklere å følge med under klimaforhandlingene. 

1 Hva er viktig i år?

Under COP28 vil mye handle om hvor langt vi har kommet siden Parisavtalen i 2015. Hermansen forteller at global stocktake vil bli viktig for årets forhandlinger. Men hva betyr det?

Global stocktake kom på agendaen da landene ble enige om Parisavtalen i 2015. I oppløpet til Parisavtalen i 2015 skulle alle land sende inn veiledende forpliktelser til det som skulle bli Parisavtalen. Samtidig visste man at de løftene som kom fra de ulike landene, ikke ville være nok til å oppnå de globale målene som man hadde satt seg.

– Den handler om å stramme skruen hvert femte år. Vi vet at det som er lagt på bordet, ikke er nok. Derfor må vi stadig stramme til skruen. Global stocktake er en nøkkelmekanisme der, forklarer Hermansen.

Målet med global stocktake er å samle inn informasjon fra alle deltakerlandene. Informasjonen blir brukt til å forstå hvor langt verden har kommet med å nå de målene som ble satt i 2015. Det er første del av prosessen.

Den andre delen er en teknisk fase. Her blir all informasjonen sett i sammenheng. Ut fra dette lager man en rapport. Den legger grunnlaget for den politiske delen. Det er denne rapporten som blir diskutert under forhandlingene.

– Dette er det viktigste agendapunktet på årets klimatoppmøte. Forhåpentligvis skal den munne ut i en politisk slutterklæring som landene kan bruke når de skal oppdatere og sende inn sine nye klimamål, sier Hermansen.

2 Det omdiskuterte vertskapet

Det har allerede vært mye kritikk knyttet til at klimatoppmøtet finner sted i Dubai og at det hele ledes av Sultan al-Jaber. I tillegg til å være industriminister i De forente arabiske emirater, er han leder for landets statlige oljeselskap. 

Hermansen sier at det er vanskelig å vite hvilken rolle Dubai vil spille som vert. 

– De har lagt inn en innsats, og det virker som om de har ambisjoner om å få til noe. Det kommer helt an på hvor mye trykk de faktisk legger på en del ting og ikke minst hvordan responsen blir mellom landene. Det har noe å si hvilken stemning man klarer å få til, sier han. 

Møteleder Sultan al-Jaber havnet i hardt vær søndag på grunn av uttalelser om at det er «ingen vitenskap» bak kravet om å fase ut fossil energi for å nå klimamålene. Uttalelsene falt i en opphetet diskusjon om klimakrisens konsekvenser for kvinner og barn 21. november, men ble ikke kjent før søndag. Han sa også at utfasing av fossil energi vil gjøre det umulig med bærekraftig utvikling, «med mindre du ønsker å ta verden tilbake til hulestadiet», skriver The Guardian.

Mandag tok han en u-sving. Han sier nå at det er «uunngåelig med utfasing av fossil energi. Han hevder å være overrasket over «gjentatte forsøk på å undergrave mitt arbeid».

Hermansen ved Cicero trekker fram klimatoppmøtet i Katowice i Polen i 2018 som et eksempel på et annet omdiskutert sted for klimaforhandlinger. 

– Katowice er et område som har en stor kullindustri. Da var man usikker på om man kom til å klare å lande regelboka for Parisavtalen. Det var en del drama og spørsmål knyttet til det, men det klarte de. Jeg vil være forsiktig med å dømme den ene eller andre veien. 

3 Hva skal skje med olja?

Det har vært mye skepsis knyttet til at COP skal ledes av en næringslivsperson fra oljeindustrien, påpeker Hermansen.

– I 2021 ble fossilt brensel for første gang i COP sin historie nevnt i sluttdokumentene. Der sto det at man skulle ha nedfasing av urenset kull. Det ble gjentatt i fjor, med lik formulering. I år har det vært stadig mer trykk for å utvide denne betegnelsen til å omfatte alle fossile brensler. Det er også mye spenning knyttet til ordet unabated (urenset, jou.anm.), sier Hermansen

Det vil si at hvis ordet unabated blir en del av formuleringen, så kan land som Norge fortsette med utvinning av olje hvis den er renset og fornybar. 

– Det at betydningen av å fase ut fossile brensler uten rensing er en del av bakgrunnsdokumentene for toppmøtet, er viktig i seg selv. Det er implisitt mye politikk som ligger bak de formuleringene, sier Hermansen. 

4 Den viktige teknologien 

Teknologi er stikkordet for mange av løsningene for klimaendringene. Teknologi som ofte kan være dyr og lite utprøvd. 

Blant løsningene finner vi sol- og vindkraft, som blir brukt i stor grad. 

-  Ta karbonfangst og -lagring som eksempel. Det er en konkret teknologi som vi vet hvordan vi skal få til å funke. Hovedproblemet er at den er veldig dyr. Det er veldig få som er villig til å ta kostnaden, forteller Hermansen. 

5 Hvem skal ta regninga?

Et spørsmål som preger de fleste av forhandlingene, er hvem som skal betale. 

Under fjorårets klimaforhandlinger var det diskusjoner rundt temaet tap og skade. Spesielt mellom landene som opplever mesteparten av skadene og landene som er mest ansvarlige for klimaendringene.

– Jeg tror ikke konfliktene rundt tap og skade er borte, nei. De samme konfliktlinjene vil tegnes opp i global stocktake. Alt henger sammen, forteller Hermansen.

Allerede første dag under årets klimaforhandlinger kunne de fortelle at avtalen om tap og skade, som de ble enige om under fjorårets klimaforhandlinger, ble satt i verk. Det vil si at landene kan få støtte fra fondet ved ødeleggelser forårsaket av klimaendringer. 

6 Vi blir rammet av klimaendringer på ulike måter

Klimaendringene kommer til å ramme land på forskjellige måter. Det har vi allerede vært vitne til i året som har gått. Dette vil påvirke forhandlingene under klimatoppmøtet. For noen land haster det mer enn for andre. 

– Det er viktig at man forsøker å forstå de dype konfliktene som ligger mellom det globale sør og det globale nord, og også alt der imellom, forklarer Hermansen. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Forskere: Global oppvarming kan nå 1,5 grader allerede i år

Er klimaet i ferd med å løpe løpsk, som i «The Day After Tomorrow»?