Denne illustrasjonen viser et tverrsnitt av Stillehavet og Atlanterhavet de siste seks tiåra. En klode for hvert tiår. Fargene viser hvordan oppvarminga av havene har økt. Blått viser nedkjøling, og jo mer intens rødfargen blir, jo kraftigere har oppvarminga vært. (Illustrasjon: Timo Bremer, Lawrence Livermore National Laboratory)
Oppvarminga av havet har eksplodert siden 1997
Verdenshavene har tatt opp like mye varme de siste 18 åra som de 130 åra før.
Klimaforskere har lenge vært klar over at havet lagrer mye energi. Men denne uka presenterte ei gruppe amerikanske forskere nye resultater som viser at mengdene er enorme.
– Endringene vi snakker om er veldig, veldig store, sier Paul Durack, oseanograf ved Lawrence Livermore National Laboratory i California, og en av forfatterne av artikkelen som er publisert i Nature Climate Change, til nyhetsbyrået AP.
Ifølge studien har havet tatt opp 150 zettajoule (se faktaboks) fra 1865 til 1997 og like mye fra 1997 til 2015.
Nyhetsbyrået AP forklarer hvor mye energi dette er slik:
Hvis du sprenger én atombombe av samme størrelse som Hiroshima-bomba hvert sekund i ett år, vil det til sammen utgjøre to zettajoule. Verdenshavene har altså siden 1997 lagra energi tilsvarende en Hiroshima-bombe hvert sekund i 75 år.
– Dette er umenneskelige tall, sier Paul Durack.
Nye og gamle målinger
Tallene har forskerne kommet fram til ved å sette sammen det som finnes av observasjoner av havtemperatur, blant annet fra ekspedisjonen med forskningsskipet Challenger på 1870-tallet.
Det har også brukt data fra de 3000 Argo-bøyene som flyter rundt i verdenshavene og kommer opp til overflata med jevne mellomrom for å sende data til satellitter.
Bjørn Hallvard Samset er fysiker og klimaforsker ved Cicero, senter for klimaforskning.
(Foto: Cicero)
Fysiker og klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero vurderer arbeidet til forskerne i California som svært viktig.
– Når vi sammenlikner disse resultatene med klimamodellene, ser vi at de stemmer godt overens, sier Samset.
Vil bedre framtidas klimamodeller
Forskerne bak studien sier til AP at de ikke er de store tallene som bekymrer dem mest, men hvor fort tallene øker.
– Dette betyr at mengden energi som fanges i jordas totale klimasystem akselererer, sier hovedforfatter Peter Geckler, klimaforsker ved Lawrence Livermoore.
Bjørn Hallvard Samset sier dette også forklarer hvorfor temperaturen på jordoverflata ikke har steget så mye de siste 15–20 åra, til tross for at drivhuseffekten har økt.
– Dette er en veldig grei bekreftelse på det vi egentlig har visst lenge – mye energi går i havet. Nå kan vi putte dette tilbake i klimamodellene. Det vil hjelpe oss å lage bedre beregninger for framtidas klima.
Venter havstigning og stormer
Hva konsekvensene av et varmere hav vil bli, vet ikke forskerne. Men Samset tror blant annet dette kan hjelpe oss å forstå havnivåstigning.
Annonse
– Når havet blir varmere, utvider det seg. Når oppvarminga går så raskt, må vi justere beregningene for havnivåstigning framover.
Havforsker Jane Lubchenco ved Oregon State University, sier til AP at dette potensielt kan få store konsekvenser for livet i havet, og for havstrømmer, stormbaner og stormintensitet.
Referanse:
Peter J. Gleckler m.fl: Industrial-era global ocean heat uptake doubles in recent decades. Nature Climate Change, januar 2016. doi:10.1038/nclimate2915. Sammendrag.
