Et av stridsspørsmålene i forhandlingene har vært om de frivillige utslippsmålene som landene har overlevert til FN, gradvis må strammes inn. Dette er nødvendig hvis de skal kunne regne med å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, ifølge forskere.

Lørdag ble det klart at skjerpingen av målene er beholdt i teksten som vertsnasjonen Frankrike håper blir vedtatt.

– Høyest mulig ambisjon

Hvert nytt mål skal innebære progresjon i forhold til det forrige, og i tillegg reflektere det aktuelle landets «høyest mulige ambisjon». Formuleringen er ikke folkerettslig bindende, men sender et tydelig politisk signal.

– Dette kan være et nøkkelelement. Noe av det viktigste med avtalen er at landene gjør hjemmeleksene sine og kommer med nye utslippsmål, sier Kallbekken til NTB.

Skjerpingen av målene har i klimaforhandlingene vært en del av samtalene om «ambisjon», som klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) har vært med og ledet.

Smutthull

Meningen er at de fleste landene skal komme med et nytt mål i 2020 og deretter oppdatere det hvert femte år.

I de såkalte tilleggsbeslutningene til avtaleteksten finnes imidlertid et smutthull for land som har satt et frivillig utslippsmål som strekker seg fram til 2030. De trenger ikke nødvendigvis komme med noe nytt mål i 2020.

Formuleringen er trolig lagt inn av hensyn til Kina, som har lovet at landets utslipp skal slutte å vokse i 2030.

– Beste på over 20 år

I tillegg til skjerpingen av de nasjonale målene fastslår avtalen at de globale utslippene bør begynne å falle så raskt som mulig.

Teksten inneholder også et langsiktig mål om «balanse» mellom utslipp og fjerning av klimagasser fra atmosfæren i andre halvdel av dette århundret.

– Det er hakket lettere å forstå hva dette innebærer enn formuleringene i de tidligere utkastene, sier Kallbekken, som er forskningsleder ved CICERO senter for klimaforskning.

Blir teksten vedtatt, mener han Paris-toppmøtet må regnes som en suksess sett i forhold til forventningene på forhånd. Han understreker at de ikke var veldig høye.

– Dette er likevel det beste man har fått til i løpet av over 20 år med klimaforhandlinger, sier Kallbekken.