Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Summen av mer vann og mer vegetasjon i nedbørsfeltene rundt innsjøer, er mer humusavrenning. Eller for å si det enkelt: Brunere vann. Det kan blant andre røya få merke - her avbildet i gyllent sollys. (Foto: Anders G. Finstad)
Varmere klima og mer nedbør endrer ferskvannet vårt. Endringen kan sees både med satellitter og med det blotte øye.
– Dette er en pågående endring som foregår relativt raskt. Endringene kan bli ganske dramatiske, sier Anders G. Finstad, forsker ved NINA i Trondheim.
Brunere ferskvann får konsekvenser både for drikkevann og fiskebestander.
Nedbørsfelter blir grønnere
Den direkte påvirkningen som klimaendringer har på ferskvann – med høyere gjennomsnittstemperatur og økt nedbør – er mer vann, varmere vann og mindre vinteris.
De mer indirekte effektene av klimaendringene kan bli mer alvorlige, mener forskeren.
– Landskaper i nedbørsfeltet rundt innsjøer og elver ”grønnes” stadig mer. Det gjør igjen at det kommer stadig mer næringsstoffer ut i ferskvannet, med de ulike konsekvenser det får for vannet, sier Finstad.
Atnsjøen i Hedmark
Han jobber med et prosjekt hvor forskerne ved NINA har fulgt Atnsjøen i Hedmark. Forskerne har satellittbilder av vegetasjon i nedbørsfeltet siden 1980-tallet, og NINA har selv målt biologien i sjøen siden 1999.
– Atnsjøen er i utgangspunktet en næringsfattig innsjø. Men vi registrerer at den blir stadig brunere med dårligere sikt ned i vannet. Dette sammenfaller med at nedbørsfeltet rundt Atnsjøen er blitt grønnere med mer biomasse. Og stadig mer organisk karbon finner veien ut i sjøen.
Forskerne mener at den samme utviklingen kan foregå over store deler av Norge, selv om det helt sikkert er regionale forskjeller.
I Norge er det aller meste av drikkevannet vårt overflatevann hentet fra innsjøer og elver. Brunere vann får konsekvenser for vannkvaliteten. Det betyr i neste omgang dyrere vannrensing for kommunene.
Ferskvann i Norge kan bli enda brunere enn i dag. (Foto: Dag O. Hessen)
Endret økologi
– Også økologien i vannet kan bli sterkt påvirket. Mer næringsstoffer og mer brunfarge påvirker ikke minst fisken.
I veldig næringsfattige innsjøer, som stort sett ligger i høyden, kan effekten på fiskebestandene bli positiv.
Men i lavereliggende innsjøer blir effekten negativ, fordi mørkere vann bremser sollyset og dermed primærproduksjonen i vannet. Lysmangelen gjør sånn at det blir mindre fisk.
Forskerne ser at dybden på innsjøer også har stor betydning.
I grunne innsjøer fører en viss økning i karboninnholdet til at det blir mer fisk. I dype innsjøer fører mer organisk karbon umiddelbart til en reduksjon i fiskebestanden.
Annonse
Forskere har beregnet hvordan mengden organisk karbon (%) vil endres i norske innsjøer, fra årene 1971-1990 til årene 2071-2100. (Foto: (Figur: Larsen m.fl. Glob. Change Biol. 17, 2011, s. 1186–1192))
Doktorgrad om brunt vann
Ved Biologisk Institutt på Universitetet i Oslo har Søren Larsen skrevet en doktorgradsavhandling på bruning av vann i Norge.
Hans konklusjon er også at klimaforandringer fører til en drastisk økning i mengden organisk karbon i innsjøer.
Derfor går vi mot en framtid med stadig brunere vann.
Larsen har kombinert en rekke fagfelter i forskningen sin – blant annet biogeokjemi, limnologi og statistikk – og han fant klare sammenhenger mellom endringer i innsjøer og forutgående endringer i nedbørsfeltene rundt innsjøen.
Avhandlingen hans viser også at mer vegetasjon i nedbørsfeltet rundt en innsjø, er den klart viktigste årsaken til endringer i mengden av organisk karbon i innsjøen.
