For verden i dag er det mest lønnsomt ikke å gjøre noe med global oppvarming.

Forutsatt at vi er opptatt av størst mulig verdiskapning i dette århundret.

Tenker vi på senere generasjoner, er vi allerede farlig sent ute med å redusere utslippene.

Regnestykket

– Å gjøre noe med global oppvarming og klimaendringene er en ekstremt langsiktig investering. Vi snakker om å tenke minst 100 år framover i tid.

– Men tenker vi på kommende generasjoner, er det likevel dette alternativet vi blir nødt til å gå for.

Asbjørn Aaheim er samfunnsøkonom og forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning. Han er klar på at regnestykker om prisen på global oppvarming ikke er noen eksakt vitenskap.

– Å kvantifisere virkninger av klimaendringer, krever rett og slett at du er litt modig. For her må du bruke mange usikre tall. Resultatene av det vi har gjort, er altså ikke strengt vitenskapelige basert. Dette er forskning du må ta med en klype salt.

Samtidig er dette kunnskap som er viktig for oss. Og enda viktigere for barna og barnebarna våre.

Lavutslipp og høyutslipp

FNs klimapanel IPCC sin siste hovedrapport tegner opp fire mulige scenarier framover for klimagassutslipp og global oppvarming.

Aaheim og kollegene hans har tatt for seg to av disse scenariene – et rimelig optimistisk scenario og det mest pessimistiske scenarioet.

• I det første lavutslipp-scenariet antar IPCC at verden klarer å samarbeide om dramatiske reduksjoner i klimagassutslippene. I år 2080 vil utslippene være redusert til det halve av i dag. Slik begrenses den globale oppvarmingen til 2,5 – 3 grader.

• I det mest pessimistiske høyutslipp-scenariet antar IPCC at vi fortsetter som i dag (business-as-usual) og at vi ved overgangen til neste århundre vil ha varmet opp atmosfæren vår med mellom fem og seks grader.

Forskerne har studert klimavirkninger innen landbruk, fiskeri, energietterspørsel, turisme og en rekke andre sektorer. Naturskader, som tyfonen nettopp på Filippinene, har forskerne også sett på.

Konklusjon: Ser vi knappe 100 år fram i tid, er verdiskapningen for verden størst dersom vi ikke gjør noe med global oppvarming.

Først mot slutten av dette århundret begynner man å merke fordelene ved å redusere utslippene allerede nå.

Mye av forklaringen på dette finner vi i en annen studie forskerne har gjort av virkninger av klimaendringer. Denne tidligere studien viste følgende:

To graders oppvarming

For Norges del blir den totale BNP-virkningen av to graders gjennomsnittlig global oppvarming positiv.

For Europas del er også virkningen av to graders oppvarming økonomisk nøytral eller positiv. Mest positiv blir oppvarmingen for Øst-Europa. For Nord-Europas del blir også virkningen delvis positiv.

For landene i Sør-Europa blir en slik oppvarming negativ. Middelhavslandene vil bli rammet av mer tørke og sviktende nedbør. Også turisme, fiskeri og skogbruk rammes. Men de økonomiske skadene i Sør-Europa ved to graders oppvarming blir ikke veldig dramatiske.

Også globalt er det generelle bildet at verdensøkonomien kan få en viss positiv effekt av to graders oppvarming i noen regioner.

Fire graders oppvarming

Ved fire graders gjennomsnittlig global oppvarming blir BNP-virkningen negativ over hele Europa, har forskerne regnet seg fram til.

Verst går fire graders oppvarming ut over landene i Sør-Europa rundt Middelhavet. Minst skadevirkning gjør fire oppvarming i Øst-Europa. Men også i Nord-Europa og Norge blir den negative økonomiske virkningen av fire graders oppvarming begrenset.

Globalt blir fire graders oppvarming mer kostbart.

Og stiger temperaturen enda høyere enn fire grader, ja så øker ikke kostnadene lineært (jevnt) men eksponentielt (2,4,8…), advarer samfunnsøkonomen.

Rammer ikke oss

Det er altså et stort tankekors at en begrenset global oppvarming i liten grad vil ramme mennesker som lever i dag.

For svært mange av oss som lever i dag, kan global oppvarming være økonomisk lønnsomt.

– Problemet er at om vi venter til år 2050 med å gjøre noe dramatisk med klimagassutslippene, så blir det for sent for kommende generasjoner. For da har vi brukt opp Jordens karbonbudsjett, fremholder Aaheim.

– Fortsetter vi som nå, vil vi i 2050 ha sluppet ut så mye klimagasser i atmosfæren at det uansett må bli høyutslippscenariet med 5-6 graders global oppvarming som kommende generasjoner må forholde seg til, enten de vil eller ikke.

12 og 15 prosent årlig avkastning

Samfunnsøkonomen har også regnet på hva kommende generasjoner kan tjene på at vi gjør noe med klimagassutslippene så fort som mulig.

Å gjøre noe med utslippene i dag eller de nærmeste årene framover – framfor å vente til år 2050 – vil gi en årlig avkastning av pengene vi investerer i å gjøre noe, på et sted mellom 12 og 15 prosent hvert eneste år framover.

Å gjøre noe med global oppvarming er altså svært lønnsomt – på veldig lang sikt.

Men å gå fra et globalt høyutslippsalternativ til et globalt lavutslippsalternativ, vil koste oss mye de neste tiårene. Det er på kort sikt (fram til ca. år 2080) et tapsprosjekt. Ser vi videre fram mot neste århundre, er det noe menneskeheten helt opplagt vil tjene på økonomisk.

– Hovedbudskapet fra denne forskningen er at vi må tenke nytt om økonomisk lønnsomhet, dersom vi skal lykkes med å gjøre noe med global oppvarming for kommende generasjoner, oppsummerer Aaheim

Fattige mot rike

Da forskerne begynte å gjøre disse utregningene, var de rimelig sikre på at de ville vise at fattige land i verden har mer å tjene på å redusere global oppvarming, enn rike land.

Men det holdt ikke stikk.

– For eksempel er Afrika sør for Sahara ingen stor taper. Årsaken til det er først og fremst at olje, kull og gass spiller en viktig rolle for BNP i disse landene.

Oljeindustrien taper, andre tjener

Når forskerne ser på økonomiske sektorer i verden, får de også fram noe interessant.

Da ser de at på lang sikt er det lønnsomt for stort sett alle økonomiske sektorer å gjøre noe med global oppvarming. Unntaket er selskaper som utvinner fossile brensler – olje, gass og kull.

De tjener mest på at vi ikke gjør noe. Dette er til gjengjeld store økonomiske aktører med mye innflytelse i mange land.

– Jeg mener at vi her har identifisert en interessekonflikt rundt global oppvarming, som til nå har vært undervurdert, sier Aaheim

Framtidige generasjoner

Snorre Kverndokk er forsker ved Frischsenteret (Universitetet i Oslo).

At klimaendringer har liten virkning på økonomien er ikke overraskende, mener han.

Allerede i 1991 beregnet William Nordhaus ved Yale University at virkningen på amerikansk nasjonalinntekt av tre graders varmere klima vil bli en reduksjon på rundt en kvart prosent. Senere studier har i likhet med Aaheims bekreftet positive virkninger for enkelte regioner.

På den annen side har de fleste modellsimuleringer også funnet lave kostnader ved å redusere utslipp.

– Store utslippsreduksjoner slår ikke vesentlig ut i redusert BNP. Hvis for eksempel BNP i år 2050 reduseres med to prosent som følge av store utslippsreduksjoner, vil det bare bety at man må vente ett år før man oppnår samme størrelse på BNP uten slike reduksjoner, gitt en økonomisk vekst på to prosent.

Mange studier har vist at framtidige generasjoner vil bli rikere enn oss, selv om man tar hensyn til redusert produksjon som følge av klimaendringer.

– Man kan derfor spørre seg om vi som lever i dag bør ta belastningen ved utslippsreduksjoner, for at framtidige generasjoner skal bli enda rikere. Duncan Foley ved The New School for Social Research har et svar på dette: Selv om framtidige generasjoner blir rikere, vil de ha knapphet på miljøgoder, minner Kverndokk om.

– Hvis vi sparer mindre til framtidige generasjoner i form av materielle goder, men mer i form av miljøgoder, utslippsreduksjoner, kan vår generasjon likevel opprettholde sitt velferdsnivå, samtidig som velferden til framtidige generasjoner også kan øke.

Diskonteringsrenten

Mads Greaker er forskningsleder hos Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han mener at kalkulasjoner av lønnsomheten av klimatiltak, i stor grad avhenger av hvordan forskeren veier sammen gevinster og kostnader som oppstår til forskjellig tid. Jo høyere diskonteringsrente, risikojustert avkastningskrav, som brukes, jo mindre lønnsomt vil klimatiltak se ut.

– En annen viktig faktor er hva man forutsetter om teknologiutvikling.

– Til slutt må man huske på at det er svært vanskelig å inkludere alle kostnader ved klimaendringer, sier Greaker. For eksempel vil klimaendringer gi endringer i hva vi får av goder og tjenester fra naturen, som mat, tømmer, friluftsliv og estetikk.

– Endringer som dette er det vanskelig å verdsette.