300 mennesker i Stockholm døde for tidlig som følge av ekstreme temperaturer mellom 1980 og 2009.

– Dødeligheten koblet til ekstrem varme under den aktuelle perioden var fordoblet, sammenlignet med om vi ikke hadde hatt noen klimaforandringer, sier stipendiat Daniel Oudin Åström, som har undersøkt dette, i en pressemelding. 

Han mener at en lignende undersøkelse av hele Sverige kan vise at så mye som 1500 mennesker har dødd på grunn av hetebølger.

Eldre i faresonen

Forskerne definerer Stockholm-hetebølger som perioder på over to dager hvor snittemperaturen ligger høyere enn 19,6 varmegrader

De høye temperaturene påvirker menneskekroppen på forskjellige måter. Når kroppen utsettes for høy varme, må den jobbe hardere for å opprettholde en optimal kroppstemperatur.

• Les også: Varmere i Sør-Europa, våtere i Nord-Europa

Dette kan bli en stor belastning for enkelte mennesker. Eldre utgjør den mest risikoutsatte delen av den nordiske befolkingen.

Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet er godt kjent med lignende undersøkelser av sammenhengen mellom klimaendring og dødelighet i Norge.

– Man må jo spørre seg om dødsfallene som ble forårsaket av hetebølgene, var dødsfall som skjedde bare noen dager eller uker prematurt. Ofte gjelder det mennesker som allerede er i sluttfasen av livet, sier Ottesen.

Andre risikogrupper ved ekstreme temperaturer er små barn og mennesker som allerede er svekket av sykdom.

• Les også: – 100 millioner vil dø som følge av klimaendringene

Manglende tiltak

Tallene fra undersøkelsen tyder på at det ikke har skjedd noen tilpasning til disse temperaturene.

Åström mener at til tross for en langvarig debatt om klimaforandring, har svensker fortsatt ikke forandret holdningen og viljen til å beskytte seg selv mot ekstreme temperaturer.

– Studieresultatene tyder enda ikke på noen tilpasning hos svenskene når det gjelder å møte et stadig varmere klima, eksempelvis gjennom å øke bruken av klimaanlegg hos eldre mennesker, sier Åström til forskning.se.

Preben Ottesen mener at tiltak for å forhindre dødsfall ved ekstreme temperaturer også må prioriteres i Norge.

• Les også: Global oppvarming kan redde danske liv

– Norge burde være bedre forberedt på klimaendringer. Når det gjelder eldre mennesker, er det først og fremst innetemperaturen vi kan og bør tilpasse.

Ottesen mener det finnes flere ulike tiltak som kan tas ibruk.

– Moderne bygninger burde bygges med tanke på sommertemperaturer i lik grad som vintertemperaturer, mener han.

At folk holder seg godt informert om farene ved ekstreme temperaturer er også viktig.

– Har man en gammel mor eller far, burde man kanskje passe ekstra godt på når hetebølgene kommer. Men friske folk har ingenting å bekymre seg for. De fleste vil oppleve den varme temperaturen som ganske hyggelig, mener Ottesen.

Ikke sensasjonelt

For å etablere hva som kan betraktes som ekstreme temperaturer, har studien sammenlignet perioden med temperaturene som inntraff mellom 1900 og 1929.

– Det som er nytt ved denne studien er at forskerne har hatt tilgang på svært nøyaktige tall helt tilbake til 1900, noe vi ikke har hatt i Norge, forteller Ottesen.

Ottesen er likevel ikke overrasket over de svenske resultatene.

– Det er ikke nødvendigvis sensasjonelle tall som blir lagt fram i denne rapporten.  Flere undersøkelser fra ulike land viser sammenhengen mellom klimaendringer og dødelighet, sier Ottesen.

– Det er greit nok at de finner denne sammenhengen, men det er naturlig at når de undersøker ekstreme grader, at det blir en økning av dødsfall. Stor er den ikke, men den er målbar, avslutter han. 

Referanser:

Daniel Oudin Åström, Bertil Forsberg, Kristie L. Ebi og Joacim Rocklöv: Attributing mortality from extreme temperatures to climate change in Stockholm, Sweden. Nature Climate Change (2013)

Norsk Folkehelseinstitutt: Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. (2010)