Orkanen Katrina var en av de mest dødelige i amerikansk historie. Selve orkanen og flommen som fulgte, kostet 1836 mennesker livet.

FNs klimapanel mener at jordens gjennomsnittstemperatur de neste hundre årene kan stige med 3,4 grader. Det vil ifølge vitenskapen gi oss flere ekstreme værfenomener.

– Hvis utviklingen fortsetter, så er det et realistisk scenario at vi vil oppleve en orkan som Katrina ti ganger oftere. Det vil si annethvert år, sier geofysiker Aslak Grinsted fra Niels Bohr Institutet på Københavns Universitet.

Forskeren har nettopp fått publisert undersøkelsen sin i det anerkjente tidsskriftet PNAS.

Forskere diskuterer orkanhypoteser

Undersøkelsen baserer seg på to sett data og gir støtte til én side i en pågående konflikt om framtidens klima. De to hypotesene handler om orkaner ved den amerikanske østkysten.

Den ene muligheten er at antallet orkaner varierer med havtemperaturen i Atlanterhavet. Jo varmere havet er, desto større risiko er det for at store mengder vanndamp fra havet setter i gang orkaner.

Den andre muligheten er at det er temperaturforskjellen mellom Atlanterhavet og de tropiske havene som er avgjørende. Siden temperaturen i begge havområdene stiger, vil det ifølge denne hypotesen ikke oppstå flere orkaner.

Atlanterhavet avgjør

Aslak Grinsted har undersøkt data fra orkaner i amerikansk historie fra 1923 og frem til i dag.

Til forskjell fra tidligere studier har forskeren valgt å bruke data fra fortidens målinger av vannstander fremfor målinger av vindstyrker. Tallene om vannstand er mer pålitelige.

Grinsted har sammenliknet tallene med målinger av temperaturer i Atlanterhavet og det tropiske havet.

Forskerens konklusjon er at fortidens orkaner ikke skyldes temperaturforskjeller mellom de to havene. Høye havtemperaturer i Atlanterhavet alene er nok til å føre til flere orkaner.

– Dessuten har jeg laget en kombinert modell for temperaturmålinger på hele jorden. Den bruker jeg til å spå hva som vil skje når temperaturene stiger, sier Grinsted.

Små endringer kan skape ekstremvær

Ifølge Grinsted kan små endringer i det såkalte bakgrunnsklimaet skape kimen til ekstreme værforhold. Dette er klimaet som omgir det lokale området, for eksempel Atlanterhavet, der orkanene oppstår.

Det er ikke alltid disse endringene resulterer i en orkan. Men Grinsted mener det er viktig å studere disse faktorene for å kunne beskytte for eksempel infrastrukturer på den amerikanske østkysten.

Det blir flere stormer

Mikkel Fruergaard er stipendiat i naturgeografi og kystforsker ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning på København Universitet. Han forteller at Aslak Grinsteds undersøkelse er interessant også fra en kystforskers perspektiv.

– Stormer påvirker kysten på både kort og lang sikt. Med flere kraftige stormer må man forvente at naturlige endringer av kysten går raskere, og at endringene blir større. Dette kan bety at forvaltningen av kystområder blir mer krevende, sier han.

– Grinsted og medforfatterne hans skriver at de ikke har tatt hensyn til det stigende havnivået man venter som resultat av høyere globale temperaturer. Den kombinerte effekten av flere stormer og stigende havnivå vil være stor.

En kald periode ga også flere stormer

Mikkel Fruergaard har imidlertid et lite forbehold for Grinsteds undersøkelse. I Den lille istiden - kuldeperioden som varte fra 1200-tallet til 1800-tallet - var det en økt stormfrekvens.

Det står i kontrast til Grinsteds resultater. Det viser ifølge Fruergaard at vi fremdeles ikke vet alt om årsakene til orkaner som Katrina.

Referanse:

Projected Atlantic hurricane surge threat from rising temperatures, doi: 10.1073/pnas.1209980110

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.