Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Atmosfæren tåler større konsentrasjon av CO2 før effekten blir global varmeøkning på to grader. Det mener en gruppe norske forskere. Bilde fra kinesisk industri. (Foto: iStockphoto)
En ny, norsk klimastudie går rett inn i debatten om hvor raskt kloden blir varmere som følge av utslipp av klimagasser. Studien er foreløpig ikke publisert.
Forskere fra CICERO Senter for klimaforskning og Norsk Regnesentral konkluderer med at økt CO2-innhold i atmosfæren gir vesentlig mindre oppvarming enn det FNs klimapanel IPCC sier i sin siste rapport.
De norske forskerne har tatt utgangspunkt i alle kjente data for klimaet de siste 160 år.
Deretter har de sett hvordan dette best passer sammen med temperaturene som er observert.
FNs klimapanel anslår i sin siste rapport fra 2007 at en fordobling av CO2 i atmosfæren mest sannsynlig vil gi en global temperaturstigning på tre grader. Ifølge den norske, upubliserte studien er 1,9 grader et mer sannsynlig tall.
Ikke publisert
Resultatene ble kjent tidligere denne uka i forbindelse med en nyhetsmelding fra Norges forskningsråd, som har deltatt i finansiering av studien.
Noen av tallene er også presentert på forskningskonferanser og i en artikkel i Aftenposten i fjor høst.
Det har imidlertid blitt reist kritikk mot at tallene nå er offentliggjort bredt før de er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift. Forskerne vil ikke gi flere detaljer om resultatene.
- Siden studien fortsatt er under revidering vil vi vente med å kommentere resultatene ytterligere til vi får den akseptert, sier klimaforsker Terje Berntsen til forskning.no på telefon fra Tromsø der han deltar på en konferanse.
Klimaforsker Terje Berntsen ved UiO/CICERO. (Foto: UiO)
Berntsen, som har ledet studien, er professor ved Universitetet i Oslo og tilknyttet CICERO.
Blir vurdert
Publisering i et internasjonalt forskningstidsskrift kan komme i løpet av noen måneder.
Tallene kan komme akkurat tidsnok til å påvirke den nye rapporten fra FNs klimapanel, som skal ut nå i høst.
Forskningsgruppa ledet av Berntsen bruker en metode der de legger stor vekt på faktiske observasjoner av temperatur i hav og luft og faktorer som stråling fra sola. De vurderer også den avkjølende effekten av partikler i atmosfæren.
Resultatene kan bidra til å forklare at det globalt var en rask temperaturstigning på 1990-tallet, men at det ikke kom en tilsvarende utvikling på 2000-tallet.
Usikker margin
En fordobling av CO2-innhold i atmosfæren fra førindustrielt nivå vil altså ifølge den norske forskningsgruppa gi en global temperaturstigning på 1,9 grader.
Ifølge CICEROS hjemmesider er usikkerhetsmarginen betydelig – mellom 1,2 og 2,9 grader med 90 prosent sikkerhet.
Usikkerheten i anslagene er sammenlignbar med det FNs klimapanel bruker i sitt anslag.
Om Berntsen og hans kollegaer har rett, betyr det at klodens befolkning kan ha litt bedre tid til å få ned utslippene av drivhusgasser før global oppvarming stiger over to grader.
Mange mener at klimaendringene vil bli virkelig skadelige om temperaturen øker mer enn to grader. EU og Norge har satt det som et politisk mål å unngå dette.
Kjøper tid
Jo mer CO2 som må til for å gi en to graders global økning, jo lenger tid verdens ledere på seg for å sikre en stabilisering og kutt i globale utslipp.
Klimafølsomhet er et mål på forholdet mellom CO2 i atmosfæren og Jordas temperatur over tid. Bruker man dette begrepet, kan man si IPCC oppgir en klimafølsomhet på mellom to og 4,5 mens den norske gruppa gir 1,9.
Bloggen Real Climate har i forbindelse med en annen studie beregnet at forskjellen på en klimafølsomhet på 3 og 2,3 tilsvarer 11 år ekstra med utslipp på dagens nivå før det er sannsynlig at temperaturen vil stige med mer enn to grader.
Annonse
Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning. (Foto: Bjerknessenteret)
Dette kan tas som en indikator på at de norske tallene kan ha praktisk politisk betydning om de får gjennomslag i forskningsfeltet.
- Ikke siste ord
Ikke alle norske forskere er enige i resultatene som Berntsen og kollegaene hans har kommet fram til.
- Metoden deres er grundig, men ikke fullgod. Det er noe som gjelder for alle studier, sier professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Drange kjenner hovedtrekkene i studien fra presentasjoner på konferanser.
- Jeg vil si at dette er et viktig bidrag i debatten. Men jeg tror ikke dette er siste ord. Det er for mye usikkerhet til å konkludere. Dette gjenspeiles i de relativt store usikkerhetsmarginene, sier Drange til forskning.no.
Dranges tips er at FNs klimapanel i sin rapport seinere i år vil komme fram til et tall for klimafølsomhet som er sammenlignbart eller noe lavere enn i 2007-rapporten.
