Forskere fra Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk institutt for Skog og Landskap har undersøkt hvordan soppsesongen har variert de siste fire tiårene.

Sammen med europeiske kolleger har de analysert data fra Norge, Storbritannia, Østerrike og Sveits for perioden 1970 til 2007, og tendensen er klar:

Soppsesongen kommer senere, og har blitt lengre.

Starter tidligere, slutter senere

Forskerne har tatt for seg de vanligste hattsoppene i hvert land, totalt over 700 000 fruktlegemer. De har sett på når soppsesongen begynner og slutter, og når soppsesongens tyngdepunkt faller.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

- I alle de fire landene vi har studert, har soppsesongen for høstsopper blitt forlenget. Det vil si at den starter noe tidligere og slutter noe senere, forteller førsteamanuensis Håvard Kauserud ved Biologisk institutt ved UiO.

Akkurat hvordan soppsesongen har endret seg, varierer både fra land til land og fra soppgruppe til soppgruppe.

Sopper som bryter ned dødt organisk materiale, såkalte saprotrofe sopp, har ifølge Kauserud en lengre sesong enn arter som lever i symbiose med planterøtter, såkalte ektomykorrhiza, som kantareller og annen rørhattsopp.

Likevel ser forskerne en generell utvikling i retning av en lengre og senere soppsesong.

- I alle de fire landene er gjennomsnittlig fruktifiserings-tidspunkt forskjøvet mot noe senere. Dette vil si at tyngdepunktet i soppsesongen kommer noe senere nå enn før, samtidig med at sesongen er forlenget, sier Kauserud.

- Effekter av klimaendringer

Endringene er spesielt dramatiske i Storbritannia, hvor soppsesongen er kraftig forlenget. Ifølge forskerne skyldes dette sannsynligvis at Storbritannia preges av et typisk kystklima, med milde vintre og relativt kalde somre. Forskerne tror nemlig klimaendringer kan være årsaken til den lange soppsesongen.

- Vi tror det dreier seg om effekter av klimaendringer, det vil si et varmere klima. Dette manifesterer seg også i at vekstsesongen til plantene, som soppene er avhengig av, er forlenget.

- Soppsesongen avsluttes i mange land av at frost og snø ankommer. I alle de fire landene ser vi at frostnettene inntreffer senere på høsten nå enn tidligere. Dette er trolig en faktor som gjør at sopp kan fruktifisere senere, forklarer Kauserud.

En god og en dårlig nyhet

Soppforskernes funn er gode nyheter for alle soppelskere:

- Våre funn indikerer at soppsesongen forlenges, noe som må ansees å være en god nyhet. Det at vekstsesongen forlenges gjør muligens også at plantene kan tilføre sine assosierte sopp mer karbohydrater slik at mer fruktlegemer kan dannes, sier Kauserud.

Imidlertid er ikke en forlenget soppsesong nødvendigvis helt uproblematisk. Sopp inngår i mange økosystemer, og gjør blant annet en viktig jobb med å bryte ned dødt materiale. En senere og lengre soppsesong kan dermed få konsekvenser for økosystemene de lever i.

Soppforskerne tror også endringer i soppenes aktivitet kan få følger for karbon- og CO2-balansen på jorda. Nøyaktig hva følgene blir er imidlertid usikkert.

- Gunstigere klimatiske forhold for nedbrytere vil i teorien føre til raskere næringsomsetning og økte CO2 -mengder. Gunstigere klimatiske forhold for mykorrhizasoppene vil kunne føre til økt næringsopptak til vertsplantene, økt fotosyntese og at mer karbon bindes organisk - altså mindre CO2.

- Mykorrhizasoppene kan også bryte ned dødt organisk materiale og bidra til en raskere næringsomsetning og økte CO2 -mengder. Her er det altså ulike effekter som trolig virker i motsatt retning når det gjelder økte/mindre mengder CO2. Vi vet ennå for lite om total-effektene, sier Kauserud.

Referanser:

Kauserud et al., Warming-induced shift in European mushroom fruiting phenology, PNAS,  (abstract):

Pressemelding fra UiO (pdf)