Vanligvis er det CO2 det handler om.

Men til tross for mye forskning og forhandlinger om tiltak for å redusere CO2-utslippene i verden, har vi fått til lite. Etter nok en mislykket forhandlingsrunde i Durban ser det ut til at vi ikke kommer i gang med vesentlige utslippskutt før tidligst i 2020.

Og selv etter dette vil det ta lang tid før resultatene synes, siden CO2et som allerede er sluppet ut vil fortsette å suse rundt i atmosfæren i århundrer.

Men det finnes en enklere og kjappere vei, skal vi tro et team av internasjonale forskere som nylig publiserte beregningene sine i Science:

Stopp utslippene av kortlivet luftforurensning som sotpartikler og metan, som også bidrar til oppvarming. Slike tiltak vil kunne redusere den spådde oppvarminga av jorda med 0,5 grader innen 2050.

De vil også finansiere seg selv, mener Drew Shindell og kollegaene hans. De økonomiske fordelene ved å gjennomføre tiltakene vil være langt større enn utgiftene.

- Selv om dette ikke fikser klimaproblemene på lang sikt, vil det kunne kjøpe oss verdifull tid. Dessuten er det gjennomførbart, kommenterer Bjørn Samset fra Cicero.

Han kan likevel se potensielle problemer med en slik tilnærming.

- Det er ikke opplagt at dette er en god ide, sier han.

Kort levetid

Mens CO2 som slippes ut har et flere hundre år langt liv i atmosfæren, er sot og metan relativt kortlivede. Soten kan bare holde seg svevende i noen uker og selv metanet er borte i løpet av et tiår.

Dermed vil altså en reduksjon i utslippene av slik forurensning gi rask virkning, mener Shindell og medforfatterne hans.

Etter å ha gjennomgått rundt 400 ulike tiltak for å få ned utslippene av metan og sot, presenterer de nå en liste over de 14 mest effektive.

- Forslagene deres dreier seg om veldig konkrete og enkle virkemidler, som ikke krever stor teknologiutvikling, sier Samset fra Cicero.

- Det kan være snakk om å skifte ut dårlige komfyrer i folks hjem eller å endre måten bøndene behandler gjødsel og avfall fra landbruket.

- Det som også er interessant er at disse tiltakene i tillegg har en effekt på lokal forurensning.

Bedre hverdag

Mye sot, eller sort karbon, stammer for eksempel fra komfyrer som ikke brenner rent. Slike ovner finnes i millioner av hjem i Kina, India og andre land. Mange er ikke koblet til noen pipe. For menneskene som bruker disse komfyrene er alvorlige luftveisproblemer og tidlig død en langt større trussel enn framtidige klimaendringer.

Metan, på sin side, virker som en katalysator for dannelsen av ozon i nedre del av atmosfæren. Dette ozonet gir umiddelbare skader både på landbruksavlinger og menneskelunger.

Dette betyr at politikere som vil begrense utslippene av sot og metan kan argumentere for at tiltakene vil bedre levestandarden for befolkningen også på kort sikt.

Det årlige tapet av avlinger kan begrenses med mellom 30 millioner og 135 millioner innen 2030. Og reduksjonen i forurensning ute og inne kan antagelig hindre over en million tidlige dødsfall hvert år, skriver Richard A. Kerr i en kommentar i Science.

- Jeg tror dette kan gjøres, sier Samset.

- Den lokale effekten er en veldig sterk pådriver for politikerne, og i mange tilfeller vil befolkningen kunne merke forbedringer fra dag en.

Hvorvidt tiltakene er en god løsning på klimaproblemene er det derimot diskusjon om.

Sovepute med usikker langtidseffekt

- Man kan spørre om det er lurt å gjøre dette nå og bruke opp et raskt og effektivt tiltak, hvis hovedmålet er å redusere temperaturstigningen, sier Samset.

- Det er også en fare for at tiltakene blir en sovepute. Folk tenker kanskje at hvis vi gjør dette nå, så trenger vi ikke tenke på CO2-utslippene. Men det må vi. Reduksjonen av metan og sot kjøper oss bare tid til å finne en løsning på det virkelige problemet: CO2.

I tillegg er samspillet mellom de ulike bestanddelene av atmosfæren uhyre komplisert. Dermed kan det være vanskelig å ha full oversikt over hva som skjer når man endrer en av komponentene.

For eksempel er det også deler av luftforurensningen – for eksempel sulfater – som virker mot global oppvarming, forteller Samset.

- Man kan si at vi har forurenset oss til et kjøligere klima. Så hvis tiltakene også reduserer sulfater i atmosfæren er det ikke bra for klimaet, selv om vi egentlig ønsker å bli kvitt dem.

- Det er også noen forskere som mener at det å redusere utslipp av sot nå vil endre de lokale sirkulasjonsmønstrene i verden på en slik måte at vi vil få en større oppvarming på lengre sikt.

Likevel mener Cicero-forskeren at den nypubliserte artikkelen er banebrytende.

Brukbar kunnskap

- Det viktigste med denne rapporten er hvordan forskerne har klart å konkretisere kunnskapen. Dette er kjente resultater som nå er blitt oversatt til noe politikerne kan bruke, sier Samset.

- Før har det ikke vært noen kultur for å gjøre resultatene så tilgjengelige, delvis fordi det hersker mye usikkerhet rundt disse sammenhengene.

- Det er fortsatt mye usikkerhet, men forskerne har likevel klart å dra sammen det vi vet til konkrete, gjennomførbare tiltak.

Referanse:

D. Shindell et al., Simultaneously Mitigating Near-Term Climate Change and Improving Human Health and Food Security, Science, vol 335, 13. januar 2012, s 183-189.

R. A. Kerr, A Quick (Partial) Fix for an Ailing Atmosphere, Science, vol 335, 13. januar 2012, s 156.