USA er et viktig land når enhver stor internasjonal avtale skal forhandles frem.

Mens vi nærmer oss FNs klimakonvensjons syttende årlige partsmøte møter Obama stor motstand i eget land. Det kan gjøre årets klimaforhandlinger vanskelige. 

- USA står for såpass stor del av verdens klimautslipp at de er sentrale i disse forhandlingene.

Dette sa CICERO-forsker Guri Bang på onsdagens seminar i Oslo om forventningene til klimamøtet. Seminaret var i regi av Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP), som er et samarbeid mellom CICERO, Fridtjof Nansens institutt og Universitetet i Oslo.

Bang holdt et innlegg om hvorfor situasjonen i USA vil gjøre det vanskelig for partene å komme til enighet.

Hun mener Obama har fått til en god utvikling i klimapolitikken på delstatsnivå, men at det blir en utfordring å få USA til å forplikte seg til internasjonale avtaler.

- Sjefsforhandleren fra USA, Todd Stern, har gått ut og sagt at det ikke er noe poeng å komme til kongressen med et klimaforslag hvis ikke alle de store utslippslandene behandles likt, sa hun.

Kyoto er joker

Klimamøtet starter mandag neste uke i Durban. Her skal medlemslandene få boltre seg i klimadebatt i nesten to uker, og prøve å enes om en internasjonal plan for å redusere klimautslipp.

Noe av det viktigste de skal diskutere er Kyotoprotokollen. Protokollen ble vedtatt i 1997, og løper ut neste år.

Noen av uenighetene om protokollen går på at den kun stiller direkte utslippskrav til de landene som man anser har råd til å bruke penger på klimafremmende tiltak.

Det vil si at den omfatter USA, men ikke Kina. Ettersom Kina er USAs største konkurrent, ser amerikanerne dette som et dobbelt økonomisk tap, og USA ønsker derfor å utvide avtalen til å gjelde flere land.

USA har i likhet med flere land valgt å trekke seg fra avtalen slik den står nå.

Verken USA eller Kina er kjent for å være glad i at andre land pålegger dem tiltak, og Kina er på sin side fornøyd med å ikke være under Kyoto-kravene.

- Kina ønsker heller å sette i gang tiltak på eget initiativ, og det har de også vist at de gjør, sa Iselin Stensdal på seminaret. Hun er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Stensdal gav flere konkrete eksempler på kinesiske tiltak, for eksempel med større satsning på renere energikilder som vannkraft.

Semipositiv forhandlingsleder

Henrik Harboe er Norges forhandlingsleder i FNs klimakonvensjon.

- Vi er langt ifra de faglige anbefalingene fra IPCC, og må øke ambisjonene, sa han fra talerstolen på seminaret.

Han mener at fjorårets møte i Cancun bidro til å gjenskape tillit til forhandlingsprosessen etter knekken i København.

- Jeg tror vi kan få en god prosess i Durban, og håper at forhandlingsprosessene fortsetter på en god måte, sier Harboe til forskning.no.

Noen signaturer ser han ikke for seg at møtet vil gi.

- Vi kan ikke forvente at vi undertegner en ny global avtale. Det er målet, men det får vi ikke til nå. Vi må bygge stein på stein så vi kommer videre.

Harboe mener det er viktig å beholde Kyotoprotokollen, og ser på uenighetene mellom USA og Kina som en utfordring.

- På sikt må Kina være villig til å forplikte seg. De er verdens største utslipper av klimagasser samtidig som de er verdens nest største økonomi. Det er klart USA også må være villige til å gjøre mer. Vi ønsker oss en mer positiv innstilling til forhandlingene fra USA, sier han.

Kyoto holder derimot ikke alene slik avtalen står i dag, mener han.

- Slik det er nå dekker Kyotoprotokollen kun 15 prosent av globale utslipp. Vi trenger derfor et tillegg som regulerer de landene som ikke omfattes av avtalen. Vi må også komme til en enighet med de landene som har trukket seg, slik at de blir med igjen. Det blir en utfordring, men det er veien å gå, tror Harboe.

Robin Hood-fond

Noe annet Harboe håper partene kan komme til en enighet om er det Grønne Klimafondet.

Dette er et fond hvor de rike landene skal gi penger til å finansiere klimatiltak i de fattigere landene, noe av det partene hadde en dialog om under fjorårets møte i Mexico.

- Pengene fra fondet kan gå direkte til klimafremmende prosjekter, for eksempel ren energi-prosjekter som vannkraft, solenergi eller vindenergi. Pengene kan også bidra til å gjøre noe med konsekvensene av klimaendringene i de fattige landene, som flomsikring, forklarer Harboe.

Forsker på alternative avtaler

Steffen Kallbekken er forsker ved CICERO, og leder i disse dager et forskningsprosjekt om internasjonale avtaler.

- Vi skal se på hva som er politisk mulige fremtidige klimaregimer, sier han.

Kallbekken har mer tro på andre alternativer for klimaavtaler enn FNs klimakonvensjon.

- Problemet med FN-avtalen er at alle må være enige. Det skal bare én eller to sabotører til for å hindre en avtale. Derfor kan det være bedre å starte et annet sted, mener han.

Hvor det er best å starte, vil kanskje resultatene av forskningsprosjektet kunne si noe om, men forskeren har eksempler på alternativer som fungerer allerede i dag.

- Regionale tiltak i stedet for globale, eller ikke-statlige klimatiltak hvor byer eller næringsliv samarbeider, foreslår han.

Kallbekken legger til at han i forskningen fokuserer på store utslippskutt, og at FNs klimakonvensjon har kommet videre på noen andre punkter, som tilpasning til klimaendring og teknologisamarbeid.

Mer fra onsdagens seminar på CICEPS nettsider