I takt med at temperaturene stiger, trues klodens befolkning av tørke, oversvømmelser og hetebølger. WHO mener mer enn 150 000 personer allerede dør hvert år som en konsekvens av klimaendringene, og at mange flere vil bli rammet de kommende årene.

Men den enes død, den andres brød: Mens resten av verden rammes hardt av klimaforandringene, ser danskene ut til å være usedvanlig heldige. Ikke nok med at de unngår mange av klimaendringenes negative konsekvenser – de stigende temperaturene kan faktisk være med på å redde danske liv.

Det viser en dansk undersøkelse foretatt av forskere fra Københavns Universitet, Danmarks Miljøundersøgelser (DMU) og Kræftens Bekæmpelse.

Mer varme, færre dødsfall

I undersøkelsen har forskerne kartlagt sammenhengen mellom temperaturstigninger i København på den ene side og dødsfall og innleggelser på den andre siden. Når Danmark opplever perioder med varmere vær enn normalt, er det ifølge undersøkelsen færre pasienter med hjerte/kar-sykdommer som blir innlagt eller dør – selv om sommeren.

– Vi hadde forventet at varmen kunne ha en beskyttende effekt om vinteren, men det var en overraskelse at temperaturstigninger ga færre dødsfall om sommeren, sier Steffen Loft. Han er professor ved Institut for Sundhedsvidenskab ved Københavns Universitet og er en av forskerne bak undersøkelsen.

Heldigere enn andre

I undersøkelsen har forskerne sett på hvordan temperaturstigninger påvirker innleggelser og dødsfall innenfor hjerte/kar-sykdommer, luftveissykdommer og sykdommer i hjernens blodkar.

Den statistiske analysen viste at en temperaturstigning på 1 grad innebar 1 prosent færre dødsfall og 1,1 prosent færre innleggelser for folk med hjerte/kar-sykdommer. Dermed er vi heldige, sammenlignet med andre europeiske land.

En stor undersøkelse fra 2008 undersøkte tilsvarende sammenhenger i 15 europeiske storbyer, blant annet Praha, Budapest, Zürich, Paris, Helsinki, London og Dublin.

I nesten alle storbyene økte dødeligheten for hjerte/kar-pasienter i takt med temperaturen.

Bare i Dublin så man også at temperaturstigningene hadde en beskyttende effekt, forteller Janine Wichmann, som sto i spissen for den danske undersøkelsen.

Usunn kulde

– København og Dublin har ganske likt klima i den varme perioden, og det er mulig at det kalde og regnfulle været har en større negativ innflytelse på dødeligheten enn en litt høyere temperatur, sier hun.

Danskenes tilsynelatende hell skyldes altså delvis at de normalt er temmelig uheldige når det gjelder klimaet.

– Det er ikke så mye at varmen er sunn, men mer at kulden kan være farlig, sier Loft.

Man vet ikke helt hvorfor høyere temperaturer kan være bra for hjerte/kar-pasienter. Det handler sannsynligvis om at blodkarene trekker seg sammen, at blodet blir tykkere og at blodsirkulasjon endres, alt etter hvor mye kroppen må varmes opp.

– I hvert fall ser det ut til at i vårt klima er kaldt vær er et større problem for hjerte/kar-sykdommer enn varmt vær, sier Loft.

Skandinaviske lunger skånes

Også når det gjelder luftveissykdommer vil Danmark tilsynelatende bli skånet, selv om temperaturene skulle stige.

I den danske undersøkelsen hadde temperaturstigninger ikke noen signifikant betydning for dødeligheten, verken sommer eller vinter – faktisk så forskerne en tendens til at høyere temperatur om vinteren var bra for lungepasientene.

Og selv om temperaturstigninger om sommeren ser ut til å gi flere innleggelser for luftveissykdommer, blir vi sannsynligvis ikke så hardt rammet som andre steder på kloden.

Ifølge en ny undersøkelse, som er en del av det europeiske Climate-TRAP-prosjektet, vil antallet klimarelaterte dødsfall stige med opp til 40 prosent over de neste 60 årene i land som Spania, Belgia og Frankrike – i Skandinavia, derimot, vil man sannsynligvis ikke se noen stigning.

Værvarsler for pasienter

Høyere temperaturer er som regel forbundet med positive konsekvenser på våre breddegrader, og klimaendringene vil generelt ha en positiv effekt på folk som er rammet av sykdom.

Likevel er det viktig å undersøke hvordan temperaturstigningene vil påvirke helsen vår, mener Loft. På den måten kan helsesystemet finne ut hvordan de skal håndtere framtidens klimaendringer.

I fremtiden vil værvarslene for eksempel kunne brukes til å advare følsomme pasientgrupper – ikke minst eldre.

– Forskningen vår forteller noe om hvor mye man kan få ut av slike advarsler. Og det ser det altså ut til at hvis det er noe å hente, er det nok innenfor luftveissykdommer som for eksempel KOLS – ikke innenfor hjerte/kar-sykdommer, sier forskeren.

Det store perspektivet

Selv om vi til en viss grad kan dra fordel av klimaendringene, må det ikke skygge for det store perspektivet, advarer epidemiologi Øjvind Lidegaard fra Rigshospitalet. – Man skal ikke tro at litt færre dødsfall i Danmark endrer det samlede regnskapet, sier han.

Rundt omkring i verden fører klimaendringene til oversvømmelser, skogbranner og tørke og truer millioner av menneskeliv på sikt.

– Og selv om en mindre temperaturstigning ikke umiddelbart gir problemer i Danmark, så kan vi fremdeles bli rammet av bivirkningene. Nye insekter kan spre nye infeksjonssykdommer, og vi kan bli rammet av forurensning og ekstremvær, som for eksempel nedbør og storm. Det er ganske tankevekkende at drikkevannet vårt er så følsomt overfor oversvømmelser – og drikkevannet er naturligvis noe som har dramatiske konsekvenser for folkehelsen, sier Lidegaard.

På sikt vil den globale oppvarmingen få havet til å stige, og det vil også få store helsemessige konsekvenser, også for Danmark.

– Dette er en glimrende studie. Men selv om vi i Danmark kan finne like mange positiv som negative konsekvenser av et par graders varmere klima på kort sikt, må vi ikke glemme de enorme kostnadene, mener Lindegaard.

Referanser: 

Janine Wichmann et.al., Apparent Temperature and Cause-Specific Mortality in Copenhagen, Denmark: A Case-Crossover Analysis, International Journal of Environmental Research and Public Health, september 2011 (sammendrag)

Janine Wichmann et.al., Apparent Temperature and Cause-Specific Emergency Hospital Admissions in Greater Copenhagen, Denmark, PLoS ONE, juli 2011

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no