Temperaturen i Arktis stiger saktere enn forventet. Den globale oppvarmingen gir opphav til værfenomener som holder temperaturen nede. Det viser nye, omfattende analyser av satellittdata, som er lagt fram på en klimakonferanse i Oslo denne uka.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox)
Den globale oppvarmingen demper seg selv i Arktis. Den setter nemlig i gang værfenomener som får temperaturen til å stige langsommere enn den ellers ville ha gjort.
Det viser nye, omfattende analyser av satellittdata fra den amerikanske atmosfærefysikeren Jeffrey Key fra Institutt for meteorologiske satellittstudier ved Wisconsin-Madisin-universitetet i USA.
Mekanisme holder temperaturen nede
Key har nettopp lagt fram resultatene sine på den årlige EUMETSAT-konferansen i Oslo, på Meteorologisk Institutt.
Her møtes klimaforskere og ingeniører i disse dager for å diskutere hvordan data fra europeiske og amerikanske satellitter kan brukes til å utforske klimaet.
Videnskab.dk har oppsøkt Key på konferansen for å spørre om hvordan han tolker resultatene sine, og hva studien hans helt konkret gikk ut på.
Kaldere om vinteren, varmere om sommeren
Det har vært vanlig å anta at den globale oppvarmingen gjør det arktiske klimaet tørrere hele året. Men Key og kollegene hans har fått et nytt syn på saken.
– Det viser seg at den globale oppvarmingen gjør Arktis kaldere om vinteren og varmere om sommeren. Det en mer behersket oppvarming, forteller Kay.
Skyer holder på varmen
Forskere har kartlagt mekanismen som motvirker den globale oppvarmingen, og det viser seg at skydekket spiller en avgjørende rolle.
Satellittbilder viser nemlig at det er kommet flere mellomhøye skyer over Arktis om sommeren og færre om vinteren.
De mellomhøye skyene har en isolerende effekt, det vil si at de holder på varmen fra jorden.
– Den globale oppvarmingen årsak til at det dannes flere skyer om sommeren og få skyer om vinteren, påpeker Jeffrey Key.
Kalde vintre gir mer havis
Om sommeren vil skyene gjøre at det blir varmere under “dynen”. Om vinteren vil varmen derimot stige direkte til himmels og ut i verdensrommet. Det gjør vinteren kaldere.
De kjøligere vintrene motvirker den globale oppvarmingen. Jo kaldere vintrene er, desto mer havis oppstår det.
Det skal derfor mer varme til å smelte havisen om sommeren. Og dermed blir ikke den globale oppvarmingen like kraftig som den ellers ville ha blitt.
Annonse
Dansk oseanograf er overrasket
Blant tilhørerne ved foredraget er oseanograf Jacob Høyer fra Danmarks Meteorologiske Institut, som er overrasket over funnet.
– Det er utrolig interessant at den globale oppvarmingen på den måten kan dempe seg selv. Det er en mekanisme man hittil ikke har kjent til, men som ser ut til å spille en viktig rolle for utviklingen av det arktiske klimaet, sier Høyer.
– Uten denne effekten ville den globale oppvarmingen ha vært enda kraftigere, og det er skremmende å tenke på, siden oppvarmingen allerede er markant.
Setter gang i kjedereaksjon
Forskergruppen har gransket satellittdata for å forstå den nyoppdagede mekanismen, og det viser seg at det er snakk om en slags kjedereaksjon:
Den globale oppvarmingen gir en større smelting av havisen. Det gir mer åpent hav, som kan suge til seg mer sollys, slik at vann og atmosfære blir varmere.
Temperaturøkningen setter gang i noen værsystemer som igjen dikterer hvor mange skyer som blir skapt. Skyene er med på å bestemme hvor varme somrene og vintrene blir.
– Vi kan se at mekanismen oppstår på grunn av et ytterst komplekst samspill mellom global oppvarming, overflatetemperaturen i havet, mengden havis og mengden skyer, sier Jeffrey Key.
