Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
VISSTE DU
Mesteparten av jorden er dekket av vann, og på havene er det betydelig lenger mellom målestasjonene enn på land.
Ifølge forskerne er ikke det noe problem, siden overflaten av havet er svært ensartet.
Derfor kan man strekke ut målingene med stor sikkerhet.
I desember holder FN igjen en internasjonal klimakonferanse, COP16, hvor verdens ledende klimaforskere og politikere vil diskutere løsninger for den globale oppvarmingen.
Et av begrepene som med sikkerhet vil bli flittig brukt i den sammenhengen, er «global middeltemperatur».
Men hva er egentlig definisjonen av det begrepet, hvordan måler man den, og hva kan vi bruke den til?
- Fram til 1990 hadde jeg aldri hørt om global middeltemperatur, og så plutselig piplet begrepet fram overalt. Jeg vil gjerne vite hvorfor den er interessant å regne ut, vitenskapelig sett, og hva jeg som menigmann kan bruke den til? spør en leser.
Seniorforsker Martin Stendel ved Danmarks Klimacenter på DMI forteller at middeltemperaturen er et mål for jordens energibalanse, altså hvor mye energi jorden får inn fra solen i forhold til hvor mye energi den avgir til verdensrommet.
Et mål for klodens tilstand
Avgir jorden mer energi enn den mottar, faller middeltemperaturen. Får jorden inn mer energi enn den avgir, stiger middeltemperaturen.
Den globale middeltemperaturen er derfor et mål for systemets tilstand, og endringer i middeltemperaturen viser at systemet er i ubalanse.
Hvis man kunne måle hvor mye energi det i praksis strømmet inn og ut, kunne man i prinsippet regne ut en eksakt verdi av middeltemperaturen. Men det lar seg ikke gjøre, forteller han.
Den globale middeltemperaturen er altså ikke noe man kan regne ut nøyaktig, men det gjør heller ikke noe.
Den eksakte verdien av middeltemperaturen er nemlig ikke det som er så interessant. Det som er viktig, er å holde øye med om det er en ubalanse som får jorden til enten å bli varmere eller kaldere.
Slik ubalanse, mener man, kan nemlig føre til uønskede klimaendringer.
– Det interessante er ikke middeltemperaturen i seg selv, men endringene, og en tendens kan vi se ved å utføre et vell av temperaturmålinger på landjorda og i havet.
– Vi sier den globale middeltemperaturen, men i virkeligheten mener vi altså temperaturen ved overflaten, sier Stendel.
Forskjellige målinger til lands og til vanns
For å kunne beregne en middeltemperatur på bakgrunn av temperaturmålinger i forskjellige områder på kloden, er det nødvendig at alle land måler temperaturene på den samme måten.
På internasjonalt plan har man derfor noen presise krav til hvilke termometre man kan bruke og hvordan målestasjonene skal være innrettet. Samtidig har man klare regler for hvordan temperaturen skal måles på land og til havs.
– På landjorda måler man temperaturen i to meters høyde over jordoverflaten. Det nytter nemlig ikke å måle temperaturen helt nede ved jordoverflaten, fordi forskjellige overflater absorberer energi i forskjellig grad.
Annonse
– På den andre siden er det for vanskelig å måle temperaturen svært høyt oppe over overflaten. Så to meters høyde er et godt kompromiss, sier Stendel.
I havene er man nødt til å måle temperaturen på en litt annen måte. På havet er man på gyngende grunn, noe som gjør det vanskelig å måle temperaturen i to meters høyde.
Hvis man målte ved vannoverflaten, ville man på grunn av bølgene lett komme til å måle temperaturen til luften i stedet for vannet.
– Derfor har man vedtatt at man måler temperaturen på én meters dybde, sier han.
Middeltemperaturen blir nå regnet ut ved grovt sagt å legge sammen alle temperaturmålinger og så beregne middelverdien av dem.
Målestasjoner ikke jevnt fordelt
Imidlertid er ikke målestasjonene jevn fordelt på kloden. Noen områder er dekket godt, mens det er andre områder som stort sett er uten målestasjoner.
Det problemet kan man langt på vei korrigere for ved å vekte temperaturmålingene i forhold til hverandre.
De områdene man ikke har målinger fra, dekker man typisk ved hjelp av satellittmålinger.
Endelig regner man seg frem til hva temperaturen må være i områder hvor man ikke har noen temperaturmålinger, ut fra målinger i omkringliggende områder.
Grunnen til at det er så mye oppmerksomhet omkring den globale middeltemperaturen, er at forskerne mener den er et viktig mål for å kunne beskrive klimaendringer.
De siste 150 årene har vi i stigende grad pumpet ut karbondioksid i atmosfæren. Karbondioksid er en drivhusgass som fordeler seg jevn utover kloden og holder på varmen.
Annonse
Den effekten vil finnes overalt og gi en samlet oppvarming, noe som vil få middeltemperaturen til å stige.
– Siden man begynte å utføre slike målinger omkring 1850, er gjennomsnittstemperaturen steget med én grad. Mesteparten av veksten er skjedd siden 1975.
– Denne temperaturstigningen tilsvarer en ekstra porsjon energi på to watt per kvadratmeter, og det er en hel del.
– Så det er ingen tvil om at det foregår en global oppvarming. Og det er den oppvarmingen som bekymrer forskere og politikere, sier Stendel.
