Fristen for å levere planer for utslippskutt i henhold til Københavnavtalen er 31. januar. Mange av verdens største forurensere har fortsatt ikke levert. Heller ikke Norge.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Kaoset fra København fortsetter frem mot neste klimamøte i Mexico City i november. (Foto: Getty Images)"
Den ikke-bindende avtalen, som til slutt ble resultatet av klimaforhandlingene i København, står allerede i fare for å kollapse, skriver New York Times.
Det kanskje mest forpliktende av punktene i avtalen sa at verdens industrialiserte, rike land skulle legge frem planer for utslippskutt frem mot 2020 innen slutten av januar i år, men mange land, deriblant Norge, har enda ikke levert.
Guri Bang, forsker ved CICERO og medlem i den norske forhandlingsdelegasjonen ved klimamøtet i København, sier til forskning.no at de fleste landene signaliserte målene sine allerede før Københavnmøtet, men at store aktører som USA nå forventer at utslippsland leverer konkrete planer.
Hun mener det ligger an til at Obama-administrasjonen vil følge opp Københavnavtalen, og at de ser det som et viktig skritt for å få de andre verdensøkonomiene med på utslippskutt.
- Det at amerikanerne leverer sine målsetninger innen slutten av måneden er også veldig viktig for at Københavnavtalen ikke skal falle i fisk, sier hun.
Norges utgangspunkt før klimamøtet i København var at vi skulle kutte 30 prosent av CO2-utslippene våre, fra 1990-nivå, innen 2020, eller 40 prosent dersom det kunne bidra til en ambisiøs og bindende avtale.
Ifølge Tone Hertzberg, kommunikasjonsrådgiver for Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, er dette fortsatt tallene man forholder seg til, men før planen sendes til FN skal regjeringen vurdere tallene på nytt.
Norges hovedsatsingsområder er kvotehandel, redusert avskoging i Brasil og andre regnskogland, utvikling av fangst og lagring av karbondioksid, reduserte utslipp fra skipsfarten og finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland.
- Mange land rekker ikke fristen
Så langt ser det ut som om de fleste landene vil vente helt til siste liten før de leverer sine endelige mål, og Yvo de Boer, generalsekretæren for FNs rammekonvensjon for klimaendringer (UNFCCC), sa i en pressekonferanse tidligere denne uken at mange stater kommer til å overskride tidsfristen, og at noen sikkert kommer til å la være å levere i det hele tatt.
Noen stater, som Cuba, Nicaragua og Venezuela, var allerede i København klare på at de ikke var enige i avtalen, og det er heller ikke ventet at disse landene vil legge frem noen planer for utslippskutt.
I hovedsak var disse landene misfornøyd med forslagene til finansiering til tilpasning og tiltak for utslippsreduksjoner i utviklingsland.
Lager plan på to dager
Norge, som i København var en av de mest høyrøstede forkjemperne for en global avtale, skal behandle planen bare tre dager før fristen løper ut.
Hertzberg sier til forskning.no at saken skal tas opp i regjeringskonferanse på Statsministerens kontor først i slutten av neste uke.
Annonse
Regjeringskonferansene finner sted på torsdager, noe som gir knapt med tid til diskusjon og vurdering før planen skal leveres bare et par dager senere.
- Meningen er at vi skal rekke fristen, sier Hertzberg.
"Guri Bang fra CICERO sier 2010 blir et år med hektisk klimamøteaktivitet. (Foto: CICERO)"
Sier fristen er viktig
Connie Hedegaard, tidligere dansk miljøminister og påtroppende EU-kommisjonær for klimahandling, sier det er kritisk at USA og andre store utslippsnasjoner leverer en formell plan for hvordan de skal kutte fremover.
- Jeg tror mye vil avhenge av hvordan land behandler leveringsfristen, sier hun til New York Times.
Klimaåret 2010
Forhandlingene om en bindende global klimaavtale fortsetter også inn i dette året, og allerede i neste uke starter arbeidet igjen for fullt.
Da skal Kina, India, Brasil og Sør-Afrika, som heller ikke har levert sine kuttplaner enda, møtes for å diskutere fjorårets klimaforhandlinger og planlegge arbeidet fremover mot det neste store klimamøtet i Mexico City mot slutten av året.
Bang sier hun er sikker på at 2010 blir et år med mange klimamøter og nevner at flere av undergruppene fra Københavnforhandlingene vil fortsette å holde kontakten og koordinere sine posisjoner frem mot møtet i Mexico City.
- I tillegg kommer andre forhandlingsarenaer som Major Economies Forum og G-20 til å bli viktige for å bringe forhandlingsprosessen videre og bygge på den politiske enigheten som tross alt ble oppnådd i København.
Forhandlingene fortsetter også i FN-regi, med blant annet et stort UNFCCC-møte i Bonn i juni.
Annonse
Hva gikk galt?
Til tross for enorme forventninger og sterkt press greide ikke forhandlerne å komme til enighet om en juridisk bindende avtale i København.
Bang mener problemet med forhandlingene var at det foregikk mange parallelle prosesser som alle krevde konsensusavgjørelser.
- Det var seks ulike forhandlingsspor som pågikk samtidig, og det ble vanskelig å få god progresjon når 193 stater skulle bli enige om alle sporene samtidig.
Hun sier også at de enorme forventningene før København gjorde arbeidet ekstra vanskelig.
- Noe av lærdommen fra København er at det ikke er fornuftig å presentere ett enkelt forhandlingsmøte som om det er nå eller aldri.
- I realiteten fortsetter forhandlingene selv om partene ikke kommer til enighet, og antageligvis kommer ikke statslederne til å gå like hardt ut før Mexico-møtet, avslutter hun.
Se klipp fra Yvo de Boers første pressekonferanse siden klimaforhandlingene i desember:
