Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
COP 15
Klimakonvensjonen, eller FNs rammekonvensjon om klimaendring, er en internasjonal traktat som har til hensikt å begrense de globale utslippene av klimagasser.
På engelsk heter den The United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC eller FCCC).
Den ble utarbeidet i Rio de Janeiro i 1992, og trådte i kraft i 1994.
Traktaten setter ingen utslippsbegrensninger og inneholder ingen gjennomføringsmekanismer.
Men den åpner for videre forhandlinger om tilleggsprotokoller, som skal sette begrensninger for utslipp.
Den viktigste protokollen til nå er Kyoto-protokollen.
Etter at konvensjonen trådte i kraft har statene hatt årlige partsmøter kalt Conferences of Parties (COP).
Her evalueres fremdriften og mer bindende protokoller til traktaten forhandles.
Årets møte er det 15. i rekken, og kalles derfor COP 15.
forskning.nos journalist Bjørnar Kjensli er til stede i København og følger møtet.
Den nest siste dagen av klimaforhandlingene i København startet med at Berlingske Tidende rapporterte at de danske forhandlingslederne har gitt opp å få i land en omfattende klimaavtale.
Men forhandlingene fortsetter, og de siste dagene har det kommet en rekke forslag på bordet om både teknologioverføring til fattige land og fond som skal betale for at folk skal tilpasse seg klimaendringene.
Forhandler på gammelt grunnlag
Foreløpig ligger det likevel få forpliktelser om utslippskutt på bordet.
Eystein Jansen, direktør for Bjerknessenteret og en av hovedforfatterne av den siste IPCC-rapporten, mener en eventuell avtale, selv om den skulle bli aldri så omfattende, uansett må strammes inn etter hvert som forskerne forstår mer av klimaprosessene.
- På Bella-senteret forhandler de nå på det grunnlaget de har fra den siste IPCC-rapporten. Den nyere forskningen tyder på at det må større utslippskutt til enn denne rapporten konkluderte med, sier han til forskning.no.
Bedre oversikt
Grunnen er blant annet at forskerne nå begynner å få bedre oversikt over effekten av endringer i naturens opptak av CO2.
Ifølge nye klimamodeller fra Bjerknes, og arbeid gjort i CarboOcean-prosjektet, avtar nemlig jordas evne til å ta opp CO2 etter hvert som temperaturen stiger.
Klimamodellene som Bjerknessenteret fikk inn i den forrige IPCC-rapporten inneholdt bare atmosfære-, hav- og ismodeller.
Neste generasjon modeller
Den neste generasjonen klimamodeller vil også inneholde modeller for både havets og landjordas karbonkretsløp.
- Med de nye modellene vil man kunne regne ut hvordan karbonopptaket i havet og landjorda varierer ettersom klimaet forandrer seg.
I den fjerde og siste IPCC-rapporten er ikke slike beregninger om karbonkretsløpet tatt med. Likevel har ikke verdens statsledere eller forhandlingsdelegasjoner noe annet forhandlingsgrunnlag enn denne rapporten.
- Det er IPCCs rapporter som er den faglige basisen for forhandlingene, og før den neste rapporten kommer i 2013 er det veldig vanskelig for verdens regjeringer å forholde seg til noe annet, sier Jansen.
- Utslippsvekst frem til 2020
Han er ikke særlig optimistisk til forhandlingene som nå foregår på spreng i Bella-senteret.
Annonse
- Fra et forskningssynspunkt ser ikke det forhandlerne er i ferd med å bli enige om særlig bra ut. Det som nå ligger på bordet vil gi en utslippsvekst helt frem til 2020.
- Det må helt andre ting inn i en avtale nå den siste dagen hvis den skal ha noen betydning.
- Da gjenstår det å bruke enda lenger tid, og vi må i fremtiden komme frem til en ny og kraftigere avtale. Jo lenger man venter, jo sterkere lut må til for å nå 2-gradersmålet , avslutter Jansen.
Både EU og norske myndigheter mener en ny klimaavtale må ha som mål å stabilisere temperaturstigningen på 2 grader.
- For uforpliktende av USA
På onsdag kom det også frem at USA har sagt seg villige til å gi en milliard dollar over en treårsperiode til bevaring av regnskogen.
Forslaget ble av Aftenposten omtalt som et kvantesprang mot enighet rundt en skogavtale, men Lars Haltbrekken, leder av Norsk Naturvernforbund, er kritisk.
- Dette er altfor uforpliktende, og det er en rekke forutsetninger knyttet til dette tallet, sier han til forskning.no.
Han sier USA nå legger tydelig press på Kina fordi pengene de har lagt på bordet forutsetter at man får en global avtale, noe som ifølge Haltbrekken betyr at Kina må med.
- USA har heller ikke sagt noe om hvordan disse pengene skal finansieres, og det at de skal gi én milliard dollar over tre år betyr 330 millioner dollar i året, noe som faktisk er mindre enn hva lille Norge gir.
- USA er fortsatt hakket større enn oss, og vi hadde forventet mye mer, avslutter han.