Forskere tilknyttet Global Carbon Project har funnet ut at den gjennomsnittlige andelen av CO2 som blir værende igjen i atmosfæren etter menneskelige utslipp har økt fra 40 prosent til 45 prosent de siste femti årene.

De konkluderer med at vi fortsetter å slippe ut for mye karbondioksid, og at det ser ut som om jordas evne til å ta til seg klimagassen blir dårligere.

Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Nature Geosciences.

På tvers av tidligere studie

Dette går på tvers av Wolfgang Knorrs studie, som vi skrev om i forrige uke. Den studien antydet at det ser ut som om jordas evne til å ta opp CO2 øker i takt med utslippene våre.

Han fant nemlig ingen økning av CO2 i atmosfæren i løpet av de siste 50 årene.

Begge studiene er basert på data fra atmosfæriske målinger, statistisk informasjon om energibruk og bruk av landområder.

Likevel bruker de to studiene ulike metoder for kalkulering og de behandler også usikkerhetsmomenter i atmosfæriske forhold på ulike måter.

- Det er like før vi er i ferd med å oppdage en trend i andelen luftbåren CO2. Våre tilsynelatende motstridende resultater viser hvordan det er å gjøre ekte forskning, og hvor vanskelig det er å kvantifisere denne type data, sier professor Wolfgang Knorr i en pressemelding.

Økende temperaturer

Jordas gjennomsnittstemperatur steg med 0,74 grader fra 1906 til 2005, ifølge FNs klimapanel. De mener også at temperaturen vil fortsette å stige, og skal i København forhandle om mål som gjør det mulig å kontrollere temperaturøkningene.

FNs klimapanel slår også fast at isprøver fra Antarktis viser at det er mer karbondioksid i luften i dag enn det har vært de siste 650 000 årene. Dette fører til drivhuseffekt og global oppvarming.

Utslipp fra fossilt brensel økte med 29 prosent fra 2000 til 2008. Utslipp fra endringer i bruk av landområder har i det samme tidsrommet vært omtrent konstant, skriver forskerne fra University of Bristol.

De mener målinger av konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren svært nøyaktige, og kan gi et korrekt og pålitelig bilde av CO2-økninger.

På den annen side skriver de at CO2-opptaket i land og hav ikke kan beregnes nøyaktig nok.

Unøyaktige data

Professor Jo House, som er en av forfatterne av den nye studien, jobber ved Bristol University, som er det samme universitetet som Knorr jobber ved.

Hun sier det er vanskelig å vurdere både CO2-kilder og sinkene, altså de systemene som kan ta opp CO2, som havet og biologisk materiale på jorda.

Spesielt vanskelig er det å samle og kvantifisere data om utslipp knyttet til hogst av skog og andre landendringer.

Sårbare modeller

House mener modellene som brukes til denne type beregninger er svært sårbare for årlige vær- og klimaendringer, og det oppstår store kunnskapshull og usikkernetsmarginer.

Dette til tross for store vitenskapelige fremskritt på klimaområdet de siste tiårene.

Selv om forskerne er tydelige på at det er stor usikkerhet rundt dataene og modellene, er de enige om at den eneste måten man kan kontrollere klimaendringene på er å kutte drastisk i verdens CO2-utslipp.

Referanse:

Corinne Le Quéré et. al., Trends in the sources and sinks of carbon dioxide, Nature Geoscience, november 2009