Ny forskning viser at bly i atmosfæren påvirker skyene. De kan oppstå med mindre vann og ved høyere temperaturer, og blyet gjør at de reflekterer mer sollys ut i rommet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Mer bly i atmosfæren endrer skydanningsprosessen, viser ny forskning."
Ved å studere skyer – og lage noen av dem i laboratoriet – har et internasjonalt forskerteam fra blant annet Sveits, USA og Tyskland vist en direkte kobling mellom bly i atmosfæren og iskrystallene som fører til utviklingen av skyer.
Når atmosfæren inneholder partikler med bly, kreves det mindre vanndamp for at skyer skal oppstå, og samtidig dannes skyene først ved høyere temperaturer.
Dette kan ifølge forskerne ha en innflytelse på hvor mye det kommer til å regne.
Reflekterer mer varme
Forskerne spår at blyet kan ha en positiv effekt på den globale oppvarmingen. Under bestemte forhold kan disse skyene nemlig reflektere mer varme enn «rene» skyer gjør, noe som igjen kan ha en kjølende effekt på kloden.
Det internasjonale teamet, som er ledet av atmosfærekjemiker Dan Cziczo ved det amerikanske energidepartementets Pacific Northwest National Laboratory, har nettopp offentliggjort resultatene sine i mai-utgaven av tidsskriftet Nature Geoscience.
– Vi vet at det meste av blyet i atmosfæren kommer fra menneskeskapte kilder, og nå har vi vist at blyet endrer på skyenes egenskaper og hvordan de oppstår. Dette har en direkte innvirkning på energibalansen i atmosfæren, altså hvor mye sollys som trenger inn gjennom den, sier han.
Samler inn luft fra toppen av et fjell
Det er ikke første gang forskere har forsøkt å undersøke blyets effekt på skydannelsen. Allerede på 1940-tallet forsøkte man å framprovosere regnskyer ved å slippe ut sølv- og blyjodid i atmosfæren.
Forsøkene viste at bly ganske riktig kan øke mengden iskrystaller.
Siden den gang er innholdet av bly i atmosfæren steget dramatisk, blant annet fordi verdenssamfunnet brenner mer og mer kull.
I tillegg kommer de mange flyene som hele tiden spyr ut små mengder bly i nettopp de høydene hvor skyene dannes.
Samlet inn luft
Cziczo og kollegene hans ville finne ut av hvordan dette blyet i atmosfæren påvirket skydannelsen og energibalansen i atmosfæren.
I første omgang samlet de inn luft fra toppen av fjellkjeden i grenseområdet mellom Colorado og Wyoming. Deretter tok de med luften med hjem til laboratoriet, hvor de puttet den inn i et lite skykammer.
Ved å endre temperatur og luftfuktighet fikk forskerne dannet skyer av luftprøven. Ved å samle inn prøver fra skyene i kammeret, avslørte de at halvparten av iskrystallene som skyene besto av, inneholdt bly.
Teamet tok deretter en prøve fra en sky på toppen av et fjell i Sveits, som viste nøyaktig det samme resultatet. Omkring halvparten av iskrystallene i skyen inneholdt bly.
Annonse
Skykammer føder iskrystaller
Men selv om man finner bly på ett sted, trenger det ikke bety at det er blyet som har frambrakt iskrystallen.
For å avgjøre om blyet er årsaken til at det dannes iskrystaller og skyer, gjennomførte de et eksperiment i et sky-laboratorium i Tyskland. Her kunne forskerne framstille støvpartikler som er nødvendige for at skyer overhodet kan oppstå.
De framstilte to forskjellige slags støvpartikler, der den ene var uten bly, mens den andre besto av én prosent bly, noe som tilsvarer det man finner i atmosfæren.
Deretter puttet de støvpartiklene inn i kammeret etter tur, og undersøkte hvilke temperaturer og hvilken luftfuktighet støvpartiklene dannet iskrystaller under.
Eksperimentet viste at bly endret de betingelsene som er nødvendige for at skyer skal oppstå: Jo mer bly luften inneholdt, desto mindre kald og fuktig trengte den å være for at det ble dannet skyer.
For å kaste lys over hvilken betydning økningen av bly i atmosfæren har for klimaet, laget forskerne datasimuleringer av det globale klimaet, der støvpartiklene enten var blyfrie eller der de inneholdt bly.
Skyene påvirker klimaet
Datasimuleringen viste at særlig høye, tynne skyer ble dannet ved lavere høyder og over andre områder over den nordlige halvkulen når støvpartiklene inneholdt bly, enn når de var blyfrie.
Dette vil ifølge forskerne sannsynligvis påvirke nedbørsmengden.
– I modellatmosfæren vår påvirket blyet fordelingen og tettheten av den typen skyer som vi så på, og det kan godt påvirke hvor og når det vil regne og snø, sier Cziczo.
Annonse
Han understreker at det ikke nødvendigvis betyr at dette vil gjøre klimaet kaldere.
– Resultatene våre viser hvor komplekst samspillet er mellom bly, vanndamp og temperatur. Effekten er betydelig mer kompleks enn det man finner for drivhusgasser, poengterer han.
- Faktor som må tas med
Førsteamanuensis Matthew S. Johnson fra Kjemisk institutt på København universitet har sett på resultatene. Forskergruppen han er tilknyttet studerer nemlig også hvordan menneskeskapt forurensning kan påvirke partikler i atmosfæren.
– Dette er et fantastisk stykke forskning, som avslører enda en måte menneskelig aktivitet påvirker det globale klimaet på. Blyforurensning av atmosfæren vil aldri kunne bli en løsning på den globale oppvarmingen, men det er absolutt en faktor som må tas med i miljø- og klimamodellene våre, sier han og avslutter:
– Dessuten viser resultatene at kullforbrenning frigir en betydelig mengde bly. Paradoksalt nok, hvis disse forskerne har rett, så ville det ha vært en større oppvarming av kloden hvis ikke det hadde vært for blyforurensningen.
