Forskerne Rasmus Benestad og Øyvind Nordli går i et innlegg 6. januar ut mot Nina Kristiansen og dekningen av klimadebatten på forskning.no.

De synes å mene at nettstedet viser fordommer mot ett spesielt forskningsmiljø, og at det søker å finne folk som har et annet syn enn “det som råder innen miljøet”.

Benestad og Nordli kritiserer altså dekningen av klimadebatten på forskning.no og mener den er skjev, men jeg vil hevde at en her finner gode innlegg fra begge sider.

Det er beklagelig at det fra flere i denne debatten brukes såvidt sterke ord og til dels mistenkeliggjøring av motstanderes motiver.

Ingen eier faget

Men for mange av oss såkalte “miljøskeptikere” er problemets kjerne at en majoritet av miljøforskerne med tyngde hevder at sannheten om global oppvarming nå er etablert. Temperaturøkningen er “med sikkerhet” (i det minste med 90 prosent sannsynlighet) i hovedsak menneskeskapt, det vil si skyldes klimagasser.

Og kanskje enda mer alvorlig; de har fått med seg sentrale medieaktører (blant annet ulike avisredaktører) på at denne debatten nå kan avblåses. Det bør ikke overraske at slikt fører til at frontene hardner til.

Her vil jeg først anføre at klimaforskningen naturligvis er et ytterst tverrfaglig felt. Det er knapt noe enkelt fagmiljø so kan sies å “eie” dette faget.

Derfor er det svært positivt at forskning.no slipper til saklig og faglig sterk kritikk også fra miljøer utover de egentlige klimaforskerne. F.eks. gjelder dette et ganske ferskt innlegg med etterfølgende debatt, som gjelder klimapanelets (IPCCs) bruk av statistikk i sine prognoser og av den oppgitte usikkerheter i disse prognosene.

Dessverre er dette en type innlegg som har svært vanskelig for å slippe til i media ellers, og også lett fører til at IPCC-tilhengerne “går i skyttergraven”.

Den fulle forklaringen er ukjent

IPPC opererer i sine modeller åpenbart med et meget stort antall parametre med innbyrdes avhengigheter, der mange effekter er usikre, og noen antakelig mangler i modellen. Da er det mildt sagt underlig at panelets forsvarere kan uttale seg med slik sikkerhet, og tilsynelatende viser manglende ydmykhet i forhold til kompleksiteten i denne problematikken.

IPPC-tilhengernes kronargument for å stoppe motstandere er gjerne at disse ikke har fått publisert sine betenkeligheter i anerkjente tidsskrift (helst Nature eller Science). Men de færreste vil vel bruke disse fora for å komme med det mer ydmyke budskap at en ikke kjenner den fulle forklaringen på hva som bestemmer for eksempel den globale temperaturutviklingen.

Dessuten er det jo en mangel på transparens i hva om er IPCCs modell eller metodikk for å komme fram til sine sterke utsagn. Et hovedproblem er at IPCC (såvidt jeg kan skjønne) ikke gir en komplett og logisk fremstilling av en helhetlig teori, som så kan underkastes kritikk i en normal vitenskapelig “diskurs”.

Når det også viser seg at enheten innen IPPC ikke er så monolittisk som den gjerne framstilles (http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7081331.stm), og at det er framkommet seriøs kritikk mot panelets arbeidsform, (se særlig D. Henderson “Governments and Climate Change Issues - The Case of Rethinking”. World Economics Vol 8, No 2, April- June 2007), bør naturligvis ikke resultatene være hevet over kritikk.

Mer fakta, mindre følelser

Jeg tror ikke vi skal være redde for å få fram kritiske synspunkter hverken til resultatene eller arbeidsprosessen til IPPC.

Kanskje skulle vi etterlyse mer fakta og mindre følelser i debatten. Og jeg ser heller ikke noe i veien for at en slik diskusjon kan gå hånd i hånd med et aktivt arbeid for et bedre miljø, og for å redusere belastningen på jorda pga det stadig økende befolkningstall og forbruk. Kanskje kan til og med basisen for miljøarbeidet da bli vel så sunt.

Her håper jeg forskning.no kan fortsette å være en viktig arena (og en av de få) for å slippe til faglige synspunkter fra ulike ståsteder.