I juli 2006 inntraff det noe spektakulært på Vest-Grønland.

En stor innsjø med smeltevann, på toppen av en kilometer tykk isbre, forsvant i løpet av bare 90 minutter.

Sjøen var 5,6 kvadratkilometer i utstrekning, og drøyt 12 meter dyp, men uten forvarsel rant vannet ned i sprekker i isbreen.

- På det meste var vannføringen større enn i Niagrafallene, og tilsvarte nesten fire olympiske svømmebasseng per sekund, skriver tidsskriftet Science, der studien blir publisert.

I motorbåt

Bare ti dager tidligere hadde amerikanske forskere fra University of Washington og Woods Hole Oceanographic Institute fartet rundt på innsjøen i motorbåt, og plassert en rekke måleinstrumenter i området.

Det samme hadde de gjort ved flere andre sjøer og dammer med smeltevann på isen på Vest-Grønland.

Forskerne ønsket å finne ut mer om hvordan smeltevann som presser seg ned under breene, påvirker grønlandsisens ferd mot kysten.

Dramatisk stigning

I 2002 ble det publisert en studie som hevdet at smeltevann fungerer som et effektivt glidemiddel under isbreene, og akselererer deres ferd mot havet.

Dermed vil et varmere klima, som fører til mer smeltevann, kunne føre til en langt raskere nedsmelting av isen på Grønland.

Hvis de enorme ismassene på Grønland begynner å smelte, vil det igjen kunne føre til en dramatisk økning av havnivået, advarte forskerne. 

Men den nye studien konkluderer med at smeltevannet har liten effekt på nedsmelting av grønlandsisen.

GPS og satellitt

Forskerne har samlet data fra et 425 ganger 100 kilometer stort isområde på Vest-Grønland.

Ved hjelp av GPS-instrumenter i isen og satellittmålinger, registrerte de isens bevegelser gjennom en lengre periode.

De registrerte også bevegelsene langs kystområdene, der isen tømmes i havet og smelter.

Stor lokal betydning

Studien viser at overflatevann som trenger gjennom og havner under isbreene, har stor betydning for isens hastighet lokalt.

I området de overvåket beveget isen seg 76 meter mot kysten i løpet av ett år.

Men i august 2006, da mye smeltevann trengte ned gjennom isbreene, økte hastigheten med hele 48 prosent.

Liten påvirkning

Den gode nyheten er imidlertid at isen langs kysten i liten grad syntes å bli påvirket av dette fenomenet.

Forskerne samlet data fra seks brearmer på vestkysten av Grønland, som tømmer isen i havet.

Her var økningen i ishastigheten bare ni prosent i august 2006, skriver Science.

- Sett over et helt år, mener vi at overflatevann som trenger ned under breene, bare er ansvarlig for noen få prosent av tapet av grønlandsis, kommenterer forskerne.

De avviser teorien om at smeltevannet vil føre til en voldsom akselerasjon av issmeltingen på Grønland.

- Smeltevann vil ha en merkbar, men ikke katastrofal effekt på grønlandsisens videre utvikling, skriver forskerne i sin rapport.

Andre årsaker

De utelukker imidlertid ikke at et varmere klima kan føre til betydelig nedsmelting av grønlandsis. Men de mener altså at dette neppe skyldes smøring fra smeltevann.

I stedet viser de til at brekalving ved kysten står for omlag halvparten av tapet av grønlandsis i dag. Flere studier viser også at omfanget av brekalvingen synes å øke.

- Men vi vet ennå ikke på hvilken måte et varmere klima kan påvirke brekalvingen, kommenterer forskerne.

Referanse:

Ian Joughin,Sarah B. Das, Matt A. King, Ben E. Smith, og Ian M. Howat; Seasonal Speedup Along the Western Flank of the Greenland Ice Sheet 
; Science Express 2:00 p.m., ET, Thursday, 17 April, 2008.